Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Før påske inviterte Familie & Medier til kampanjen «Skjermfri uke» for å bli mer bevisst på egen mediebruk. For første gang ble hele familien vår med på eksperimentet.
Fredag:
KREVENDE: Tilbake fra barnehagen, middagen skal lages og ungene hyler om å få se barne-tv. Mangelen på søvn gjør viljen svak og det er fristende å trykke på tre knapper i bytte mot stillhet og passive barn. Men det er skjermfri uke, og det går ikke an å sprekke den første dagen! Fargeblyanter og plastelina blir redningen, mens matlagingen går sin skjeve gang ved siden av. Etter middag hjelper det med en tur ut i stedet for å synke ned i sofaen, og kaffen til mor og far blir med ut på tur i termokopper.
Lørdag:
ERKJENNELSE: Det er vanskelig å klare seg fullstendig uten skjermbruk. For eksempel er det vanskelig å legge fra seg telefonen helt, når den også brukes til kalender, handleliste, sjekk av været og organisering av et førstehjelpskurs via Facebook. iPaden brukes som kokebok, men blir henvist til å være kun det, sammen med sporadiske sjekk av Facebook og førstehjelpskurset. Forsøker å ikke falle for fristelesen til å sjekke alt mulig annet på Facebook samtidig.
Søndag:
OVERRASKELSE: Ungene maser ikke særlig om å få se barne-tv lenger, og jeg er overrasket over hvor ofte jeg har brukt tv-en som barnevakt for å få ro til å gjøre andre ting. Ungene leker i større grad på eget initiativ, de bygger hytte i stua med puter og stoler og lager tårn med Duplo. Selv nyter jeg å sitte med minstejenta på fanget og lese når hun henter bok etter bok. For oss voksne blir det tid til å sitte i sofaen med bøker på kvelden.
Mandag-fredag:
ABSTINENSER: Det er vanskelig å gi helt slipp på trangen til å sjekke telefonen og jeg sluker nærmest arbeidstiden der jeg får lov til å sitte foran en skjerm. Sånn sett hadde det vært interessant å være fullstendig skjermfri også i jobbsammenheng. I vårt samfunn er det likevel vanskelig å komme utenom skjermer. Informasjon om åpningstider på biblioteket, svømmehallen og andre aktiviteter er så enkelt tilgjengelig på nettet. Kanskje en gammeldags telefon med kun mulighet for sms og å ringe vil gjøre underverker for hvilepulsen i sommerferien?
Konklusjon:
Vi lever i et mediesamfunn, og det er nesten umulig å isolere seg fullstendig fra mediene i hverdagen. Ikke er det ønskelig for vår familie heller. Det finnes mange gode tv-program og det er mye nyttig informasjon på internett. Å være sosiale med andre på Facebook har også mange positive sider.
For vår del kommer vi til å sette strengere grenser for skjermbruk i familien. Tiden mellom middag og legging skal være tilnærmet skjermfri, med unntak av barne-tv. Når det gjelder tv-titting vil vi være mer bevisste på å velge ut på forhånd det vi ønsker å se, i stedet for å se tilfeldige programmer, for det tar ofte mer enn det gir.
Det er en utfordring å ikke bare la seg flyte med mediestrømmen, men å ta bevisste svømmetak i den retningen man ønsker å bevege seg. Det finnes ikke nøytral underholdning, det vi velger å bruke tid på, det vi ser, leser og hører gjør noe med oss. Og da er det verdt å stoppe opp for å reflektere over hva vi ønsker å bli påvirket av.
Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning
