Gratis e-hefte med andakter og refleksjons/samtalespørsmål: Fem tekster fra Drikk – andakter i en hverdag full av skjermer

Gratis nedlastning

Fem ting å lære av Tro & Mediers grunnleggere – 85 år etterpå

av | 29. apr, 2020 | Mediekommentaren

Fem ting å lære av Tro & Mediers grunnleggere – 85 år etterpå

apr 29, 2020

Hva ville stifterne av Norges Kristelige Lytterlag, nå Tro & Medier, tenkt om de hadde sett medievirkeligheten i 2020? 

Foto: Unsplash.com

Av Jarle Haugland

daglig leder i Tro & Medier

Forutså de utviklingen? Nei, det må vi regne med de ikke gjorde; de responderte først og fremst på et behov i sin tid.
Men jeg tror likevel, i anledning 85-årsdagen for oppstarten av den felleskristne medieorganisasjonen, det er klokt å spørre seg om stifterne har noe å lære oss i dag. Jeg har fem punkt som er relevante langt utover vår organisasjon:

1. De var visjonære

Foranledningen for oppstarten av Norges Kristelige Lytterlag 30.april 1935, var at NRK hadde startet med faste radiosendinger to år tidligere. Dermed møttes kristenledere som Ole Hallesby, H. E. Wisløff og Ludvig Hope for å samle kristen-Norge i en felles organisasjon for å bidra til at dette nye mediet kunne bli brukt til Guds rikes beste. De ante nok ikke hvor enorm innflytelse mediene ville få over våre liv, 85 år senere. Men de var fremsynte og forutså allerede da at her var en samfunnsarena hvor kristenfolket måtte bidra aktivt. Så langt jeg kan se i vårt arkiv, brukte de lite tid på å se bakover for å bevare noe som hadde vært. I dag ville vi kanskje brukt de litt utslitte ordene «proaktive» og «fremoverlente» om kristenledernes visjonære dannelse av en ny organisasjon. Slik enhver organisasjon har godt av å lete i røttene etter oppstartens visjon og gudgitte brann, er det også viktig å spørre i dag: På hvilken måte kan vi som kristen-Norge, Kristi kropp, forme (medie)fremtiden til Guds ære? Her ligger det utrolig mange spennende muligheter.

2. De var bevisst menighetens samfunnsansvar

Det er ikke uten grunn at mediene etter hvert ble kalt for «den fjerde statsmakt», og stifterne så det som sitt ansvar å være til stede på mediearenaen for å påvirke med godhet, sannhet og den kristne tro. Det samfunnsansvaret har vi fortsatt i dag som kristne: å se utover oss selv og være et vitne om Jesus Kristus, alt han gjorde og lærte, på alle samfunnets områder. Det er inspirerende å se at Tro & Mediers oppdrag er like levende og dagsaktuelt i dag som for 85 år siden.

3. De hadde fokus på å bevare og styrke hjemmene

Det første medlemsbladet som kom ut, het «Vern ditt hjem», noe som signaliserer et viktig budskap. Folk hadde nå skaffet seg en radio i sine hjem, en verdiformidler av godt og mindre godt. Norges Kristelige Lytterlag hadde et positivt grunnsyn på radioen, de hadde til og med et radiofond der de delte ut radioer til syke og trengende. Men samtidig så de at det var behov for hjelp til å ta gode radiovalg. De skulle bare visst … I dag har vi hele verden tilgjengelig i lommene – og de siste ukers debatt om pornografi i koronatiden viser at behovet for å verne, hjem, ekteskap og eget hjerte, er større enn noensinne. Det foregår en åndskamp om menneskers sjel, og vi som kristenfolk må stå sammen for å styrke ekteskap, barn og familierelasjoner.

4. De var tverrkirkelige

I første utgave av «Vern ditt hjem» skriver de: «Vi fylles (…) med takk fordi Norges Kristelige Lytterlag er sprunget frem av praktisk talt alle kristelige organisasjoner i og utenfor statskirken i vårt land». Dette er en verdi som er viktig også i vår tid. I ett av Tro & Mediers 12 postulater står det: «Oppdraget er for stort til at vi kan være alene». Og i Jesu bønn i Joh 17 ber han om enhet for Guds folk. Dette er to viktige grunner til at vi alltid må søke sammen, så langt det er mulig, i enhet, gjensidig kjærlighet og samarbeid. Oppdraget er tiltenkt hele Kristi kropp, og vi må la oss utfordre av Lausannebevegelsens uttalelse i Cape Town-erklæringen: «En splittet kirke har intet budskap til en splittet verden. Det at vi som kirke ikke makter å leve i forsonet enhet, er en hovedhindring for ekthet og effektivitet i misjon.»

5. De hadde evangeliet som basis og drivkraft i alt arbeidet

«Dersom arbeidet ikke drives i Jesu navn til Guds ære, er alt forgjeves», skrev de i medlemsbladet. Formålet til organisasjonen fra starten var «i størst mulig utstrekning å gjøre kringkastingen til et tjenlig arbeidsredskap i Guds rike til ære for Ham, hvis navn vi bærer». Dette fokuset må vi aldri miste! Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor tror vi, 85 år etter oppstarten, at Tro & Medier fortsatt har en viktig rolle å spille? Jo, fordi skjermene omgir oss og fyller hverdagen vår. Og vi lengter etter å se en medievirkelighet som gir Gud ære og gir mennesker et sant og frigjørende møte med Jesus Kristus. Derfor kommer vi også i fremtiden til å jobbe for godhet, sannhet og tro i mediene.

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]
#

Siste innlegg

$
Kjære unge jente

Kjære unge jente

Jeg vil gjerne dele noen tanker med deg som jeg tror opptar deg, og som jeg er overbevist om at du trenger å bli minnet på i den tiden vi lever i. 

Den offentlige samtale + kristne = ? 

Den offentlige samtale + kristne = ? 

Å «stikke hodet fram» kommer selvsagt med en pris – men hver gang en gjør det, innser en at mange flere deler meningene, men ikke nødvendigvis motet til å si det selv.

Hvorfor er de så sinte på Danby? 

Hvorfor er de så sinte på Danby? 

Er du en av dem som nettopp har begynt å se på «Spillet» på TV2, eller har planer om å se programmet? Da vil denne teksten inneholde noen avsløringer fra starten av serien. Sånn, da er du advart. 

Jeg tror Gud gråter og er sint!

Jeg tror Gud gråter og er sint!

«Finnes det gutter som ikke er avhengig av porno?», spurte en ung kvinne oss en dag da hun delte om sine erfaringer med gutter i Norge i dag.

Kompani Lauritzen foreldretips 

Kompani Lauritzen foreldretips 

Har vi foreldre, og kanskje spesielt oss mødre, vegring for å tåle ubehag i møte med barneoppdragelse? Og hva kan vi lære av Kompani Lauritzen? 

#
$