Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Det skapte reaksjoner i vår da regjeringen utlyste ny avtale for en kommersiell allmennkringkaster. De fleste innholdskrav var tatt bort. Nå var de eneste kravene at det skulle være egenproduserte, daglige nyhetssendinger og hovedkontor i Bergen.
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Arild Grande, uttalte til NTB at kulturministeren med dette løp fra sitt ansvar. Han påpekte, helt korrekt, at allmennkringkasting betyr at hele folket skal ha et godt og mangfoldig tilbud.
Men er ikke dette bare en konsekvens av veien den rød-grønne regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, staket ut da forrige konsesjonsavtale ble inngått?
I perioden 2003-2009 var det en rekke krav knyttet til TV 2s forpliktelse som allmennkringkaster. Avtalen omfattet blant annet nyhets- og aktualitetsprogrammer, norskspråklige programmer for barn og unge, programmer eller programinnslag for den samiske befolkning og for etniske minoriteter. Kanalen skulle gjenspeile mangfoldet i norsk og internasjonalt kulturliv. Og de forpliktet seg til å sende livssynsprogrammer.
I perioden 2011-2015, derimot, var konsesjonskravene betydelig redusert: Blant annet var kravene om livssynsprogrammer forsvunnet. Det samme var programmer for samer og etniske minoriteter. Og TV 2 var ikke lenger forpliktet til å gjenspeile kulturlivet.
Uthulingen av allmennkringkastingbegrepet fikk sitt foreløpige bunnpunkt i den nåværende utlysningen av midlertidig konsesjon. Denne valgte TV 2 – noe overraskende – å ikke søke på. Det ligger selvsagt viktige økonomiske årsaker til dette, men det er samtidig svært interessant at TV 2-sjef Olav T. Sandnes uttaler til Bergens Tidende at utlysningen inneholder for få krav. Han hevder at en kommersiell allmennkringkaster må forplikte seg til å sende noe mer enn daglige nyhetssendinger fra Bergen for å kunne være et reelt alternativ til NRK.
TV 2 har kastet ballen tilbake til regjeringen. Det er å håpe at de klarer å ta denne godt imot og gjøre noe fornuftig med den. Ikke minst har de nå en mulighet til å finne tilbake til substansen i hva det vil si å være en allmennkringkaster. Her vil det være helt naturlig at livssyn tas med som et sentralt tema. Dette er et område som kanskje ikke er kommersielt interessant, men som er svært viktig for å forstå våre medmennesker og verden vi lever i.
Menneskers kristne tro har bidratt til å forme landet vårt, og i dagens samfunn møter vi et livssynsmangfold som gjør tematikken mer aktuell enn noensinne. Det vil styrke en kommersiell allmennkringkaster om den også fikk dette spesifikt definert inn som en del av sitt oppdrag. Vi i Familie & Medier forventer at regjeringen tar dette på alvor når de nå skal jobbe videre med hvordan vår mediehverdag skal se ut i fremtiden.
Kommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning
