Pappa og begeistret Pokémon Go-spiller

av | 25. aug, 2016 | Mediekommentaren

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)

For de som ikke har fått det med seg, er Pokémon Go et mobilspill som kobler sammen virkeligheten med den virtuelle verden, såkalt «augmented reality». Spillet krever at du går ut på tur for å fange Pokémon-figurer eller overta såkalte gymmer, og det har fått de mest ihuga stuegrisene ut av huset for å spille. 

Selv om jeg er begeistret, ser jeg at vi bør ha noen få kjøreregler med spillet. For eksempel er det ikke klokt å legge bort sunn fornuft, slik som da noen klatret opp på utsiden av et hus for å fange en Pokémon. Det er heller ikke klokt å legge bort trafikkvett, enten det er barn som løper over veien uten å se seg for eller voksne som spiller mens de kjører bil. Og som i alle aktiviteter som inkluderer skjerm, er det viktig å være til stede i de viktige relasjonene og ikke la dem lide til fordel for spillet.

Nå kan det se ut som om den verste Pokémon-feberen har avtatt, noe som er helt naturlig. Men trolig vil dette fortsatt være et spill som en rekke mennesker forholder seg til, direkte eller indirekte. Og brukt riktig, kan Pokémon Go bidra både til fysisk og sosial aktivitet og man blir mer kjent i områdene man går i, ikke minst fordi pokéstoppene ofte er landemerker, forsamlingshus og kunstverk. 

Men hva med oss kristne? Er det å anbefale at vi eller våre barn bruker tid på et spill som angivelig inneholder symbolikk som er hentet fra et mystisk univers? Det finnes artikler og filmklipp på nettet som sterkt advarer mot Pokémon Go og spillet omtales som demonisk og en vei inn i det okkulte. Samtidig er det mer positive historier om kirker som åpner dørene for spillere. 

Jeg ønsker ikke å ta for lett på problemet, for også jeg er overbevist om at det finnes en åndelig virkelighet som inkluderer Gud og hans engler, djevelen og hans åndehær. Men jeg tror også det er klokt å ha litt is i magen i møte med dette. Myter, eventyr og det magiske har vært en del av vår fortellerkultur gjennom alle tider. Om det er folkeeventyrene, «Legenden om Narnia», «Ringenes herre» eller Magica fra Tryll i Donald Duck & co., så møter vi på en forestillingsverden som inneholder magi og symbolikk som man også kan finne igjen i okkulte miljø. Er det dermed farlig og er det en åndskraft knyttet til disse symbolene og historiene? Nei, jeg tror ikke det. 

Like lite som jeg tror at alle som bærer et kristent kors er under påvirkning av Guds ånd, tror jeg at mennesker som spiller spill med okkulte symboler er under påvirkning av onde ånder. Det må være et trosrom til stede, et verdensbilde og et livssyn som setter mening til symbolene. Slik jeg ser det, er Pokémon Go et tydelig eventyrunivers som ikke krever en tilslutning til noe som helst livssyn, men som involverer deg i en eventyrlig jakt på ulike Pokémon. Vi skal ikke ta lett på det okkulte, men i dette tilfellet tror jeg vi har mer godt av å senke skuldrene og se på det som eventyr. 

Uansett, spillet gir oss som foreldre en god anledning til en prat med våre barn, om hva som er eventyr og ikke. Om hva som er sant og godt. Om at det finnes noe i virkeligheten vi ikke ser, men som er der – tross alt tror vi at Jesus er reelt til stede i vår hverdag! 

Og det gir oss en anledning til en annerledes spasertur med våre barn.

Kommentaren kan brukes fritt med kildehenvisning 

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.
Jeg ønsker å motta:
Personvernerklæring
=
#

Siste innlegg

$
#
$