• Sjekk ut samtaleguiden til episode 1 her!
• Sjekk ut samtaleguiden til episode 2 her!
• Sjekk ut samtaleguiden til episode 3 her!

I fjerde og siste program i denne sesongen av «På tro og Are» gjennomfører Are sin første religiøse seremoni for «Stjernestøvets søskenbarn». I tillegg oppsummerer han hva han har oppnådd ved å stifte denne nye religionen.

Forhåpentlig har disse fire artiklene med tips til samtale bidratt til å se serien med våkne og konstruktive øyne. Håper de har ført til gode, spennende og skapende samtaler om tro, rundt middagsbordet, med naboen eller i lunsjen på jobb!

Her er fem tips til samtale etter episode fire:

1. HVORDAN KAN ARE DEFINERE RETT OG GALT FOR OSS?

«Nå har jeg skrevet ned noen teser og trosbekjennelser. Det er et mye bedre utgangspunkt for hvordan vi skal leve enn noen andre religioner har klart i hele menneskehetens historie», sier Are i starten av programmet. Han har hentet elementer han liker fra andre religioner og satt dem sammen til sin egen religion: «Stjernestøvets søskenbarn».

Det er jo en tiltalende tanke, at vi selv kan velge å definere rett og galt. Men Are tar dette et skritt lenger og påtar seg selv rollen som den som har mandat til å bestemme over andres liv. Gjør ikke Are seg selv til Gud da? Han fortsetter: «Hvis alle hadde fulgt tesene mine, hadde alt vært mye bedre på jorden enn det er i dag.» Selv om serien er gjort med humor, hevder Are at det er seriøst ment fra hans side. Da er dette en ganske arrogant påstand.

Hvis vi skal ta Are på alvor, noe han ønsker, påtar han seg her en guddommelig rolle. Enten må man la alle få definere rett og galt selv, eller så må det være en autoritet som har mandat til å gjøre det. I det kristne verdensbildet er det kun Gud som har den autoriteten. I «På tro og Are» er det Are selv som hevder å ha en slik autoritet.

Ares overmodige tilnærming til hva som er godt for mennesket, fortjener et kritisk blikk – og en god prat i lunsjen.

2. KAN VI VITE NOE OM HVEM GUD ER?

«Vi må forstå at mennesket lager Gud i sitt bilde, og ikke omvendt», påstår Are. Han får støtte av Bjørn Eidsvåg, som sier: «Gud har blitt skapt i folks bilde ut fra behov folk har hatt i den situasjonen de har vært.»

Kan det finnes et element av en viktig sannhet her, samtidig som man mister noe helt vesentlig? Gudsbildet vårt er sentralt i vår tro. Hvem er Gud? Er han god? Hva vil han med oss? Og hvorfor trenger vi ham? Om gudsbildet er godt, skremmende, varmt eller dårlig, er avgjørende for om troen oppleves god eller som en tvangstrøye. Hva definerer vårt gudsbilde? Erfaringer, familie, behov – og Bibelen?

Are hevder: «Vi vet ikke hvordan det er med Gud. Det får vi kanskje vite når vi dør. Mens vi er her, vet ingen noe om Gud. De som sier at de vet mer om Gud enn jeg, de er enten forvirret, lurt eller syke. Men de vet det ikke.» Er det sant – og god folkeskikk – å hevde at andre troende er forvirret, lurt eller syke? I den kristne tro er det for øvrig ikke mennesker som subjektivt bestemmer hvem Gud er. Joh 1,18 sier noe viktig om dette:

«Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.» Vi må altså starte med mennesket Jesus. Hvem var han? Hva forkynte han? Og hvordan kan mennesker påstå at han stod opp fra døden?

3. HVA SYNES DU ER BEST MED RELIGION?

Bjørn Eidsvåg får dette spørsmålet av Are. Han svarer at religion er på sitt beste når den løfter opp, forkynner at Gud er kjærlighet og bidrar til at mennesker vil slåss for rettferdighet og kjærlighet.

Hva ville du ha svart, dersom du fikk det spørsmålet?

4. BIDRAR STJERNESTØVETS SØSKENBARN TIL SPLITTELSE ELLER FORSONING?

Are gjennomfører et skilsmisserituale, etter modell av et vigselsrituale. «Det Gud har feid sammen, kan mennesket skille ad hvis det er god grunn til det», sier han, og markerer skilsmissen med å kutte en papirlenke som paret holder.

I stedet for å gå inn i ekteskapsforståelsen til Stjernestøvets søskenbarn, kan det være enda bedre å ta et skritt tilbake og se hva ritualet utilsiktet formidler. Stjernestøvets søskenbarn skal være et alternativ til andre religioner, som Are mener er skadelige og årsak til konflikter. Men i denne episoden ble skilsmisseritualet stående igjen som et symbol på at Are aldri vil oppnå den forsoningen han ønsker. Hvorfor? Fordi Stjernestøvets søskenbarn viser til Ares bud og regler som løsningen på menneskets problemer. Det er en svært usikker forankring. Ved å være menneske, er Are selv en del av problemet.

«For så høyt elsket profeten sine medmennesker at han gav av sitt øl og sin ost», sier Are, og viser hvor lite håp religionen hans har å tilby i møte med verdens virkelige problemer. Bibelverset han omskriver, derimot, forteller om noe helt annet: «For så høyt elsket Gud verden, at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Det kristne budskapet handler om forsoning. Om å gjenopprette relasjoner med Gud og hverandre. Om å elske sin neste, trofasthet og tilgivelse. Mennesket er bærer av problemet. Jesus er løsningen

5. ER «PÅ TRO OG ARE» GOD RELIGIONSKRITIKK?

«Jeg har vist at det går an å komme med et levedyktig alternativ til menneskefiendtlig overtro», sier Are på slutten av episoden. Programserien har vært ateistisk religionskritikk med glimt i øyet. Men har det vært god religionskritikk? Er bildet av andre religioner riktig fremstilt – eller er de karikert, slik Bjørn Eidsvåg hevder? Både kristne og andre troende må møte religionskritikk med åpne armer. På sitt beste kan den bidra til kursjusteringer og avdekking av ukultur som bryter med det man tror på. Men på sitt verste kan dårlig religionskritikk bidra til å skape og bekrefte fordommer. Fordommer er foraktens lillebror og hatets søskenbarn. Hvor på skalaen mellom god og dårlig religionskritikk mener du «På tro og Are» befinner seg?

Det er på tide å snakke om tro i hverdagen vår. På sitt beste kan «På tro og Are» hjelpe oss til det.