På Fjellhaug bygger de bro mellom gaming og gudslivet:
– Den digitale kulturen har vært en bortebane for kristne
Av Simen Søvik, 8.mai 2019
På Fjellhaug Bibelskole tar de den voksende spillkulturen på alvor. Det har åpnet dører for en helt ny målgruppe. – Det er en kulturbølge vi ikke kan stoppe. Vår jobb er å dytte de i riktig retning, sier Christian Bjotveit Fonneland.
– Dette er noe jeg brenner for!
Andreas Ruud girer seg opp. Han bretter opp ermene, legger stolen tilbake og slenger beina på bordet. Han er klar til å prate om en av sine største interesser: gaming.
– Det er en interesse og noe jeg driver med selv. Men dette handler om ungdommer og jeg har en interesse for at de skal få det bedre med seg selv og bedre med Gud, sier kontaktlæreren for gaming-linjen på Fjellhaug Bibelskole.
Bergenseren holder på dialekten, selv etter flere år i hovedstaden. Nå har han invitert oss inn på kontoret og skal prøve å forklare hvordan dataspill og bibelskole henger sammen – eller mer konkret: hvordan gaming, altså dataspill, og gudslivet henger sammen.
Fremmedgjøring
Siden ideen ble lansert, og i arbeidet frem mot en gaming-linje, har tilbakemeldingene utelukkende vært gode. Men fortsatt har spillverden et dårlig rykte blant de eldre generasjoner. Andreas mener den største årsaken er at den
digitale kulturen er en bortebane for de fleste kristne.
Det er et område mange av oss ikke kjenner så godt og som vi har få erfaringer med. Samtidig er det flere ting som er problematisk ut i fra Guds ord og den klassiske kristne tenkingen, men aller mest tror jeg det er en fremmedgjøring. I de konservative kretsene har man hatt en tanke om at er det fremmed, er det mest sannsynlig fælt. Da er det sikrest å holde seg unna.
– Mange mener at det er mye fælt og ondt i spill, stemmer ikke det?
– Det er noe sant i det, men jeg er ikke helt enig i konklusjonen om at vi må holde oss unna. Det er mye dritt og fælt i spillverden, men det er det også i den ekte verden – for å bruke et bibelsk uttrykk.
Han er opptatt av at i spillverden, som i den virkelige verden, skal man være i, men ikke av.
Voldspill
Det banker på kontordøren. Inn kommer Christian Bjotveit Fonneland. Han jakter en nøkkel til hovedbygget for å hente seg en kopp kaffe. I stedet blir han sittende og henger seg på samtalen idet vi skifter tema til noe mer alvorlig. Vold i spill.
– For fem år siden skrev VG en artikkel med utgangspunkt i forskning som sier at voldelige spill gjør folk aggressive. Fem år senere har de en artikkel som sier at forskning avviser at det er en sammenheng mellom voldelige spill og aggressivitet, sier Christian, som jobber som timelærer på bibelskolen.
– Vi spiller aldri et voldsspill fordi vi bare må spille noe voldelig. Jeg har aldri møtt noen som spiller kun for voldens skyld. Det er omtrent ingen som synes det å drepe er gøy eller oppsøker spill fordi de ønsker mest mulig grafisk vold, følger Andreas opp.
Christian B. Fonneland (til venstre) og Andreas Ruud er lærerne gaming-linjen ved Fjellhaug bibelskole. Foto: Markus Plementas/KPK
De slemme mot de gode
Som en del av linjen velger alle elevene et spill de fordyper seg i. I forrige skoleår var det en elev som valgte et skytespill som fordypning.
– Han fortalte at vold og våpen hadde ingenting å si for valget. Det handlet om teknikk, samarbeid, taktikk og evnen til å utføre en oppgave bedre enn andre. Det kunne vært farger på en skjerm, men voldsspill er noe man kan relatere seg til ettersom mediebildet gjør krigsnarrative kjent for oss. Det er de slemme mot de gode, forteller Andreas.
– De gangene vi har spill med voldelig innhold forteller spillet en historie. Ofte er det historisk korrekt og spillet tar for seg tidsepoker så realistisk som mulig. Da kan vi diskutere om historien er god nok eller om fortellingen er for svak. Det er ikke noe vi tar lett på, sier Christian.
Må ha et sunt forhold
De får støtte av en av fjorårets elever, Steinar Larsen. Han trivdes så godt på Fjellhaug at han tok seg et nytt år, denne gangen som stipendiat på gaming-linjen.
– Det er bare et spill. At man skyter på skjermen betyr ikke at man begynner å skyte ned folk på gaten.
«Det er mye dritt og fælt i spillverden, men det er det også i den ekte verden»
Han poengterer at det er mye mer i spillet enn bare å skyte noen. Det viktigste er å ha et sunt forhold til spillet, mener Steinar.
– Det er forskjellig fra person til person, men har man et sunt forhold og kan skille virkeligheten fra dataskjermen, da er det ikke noe problem at kristne spiller, sier stipendiaten, der han sitter i skinnsofaen i inngangspartiet og hilser på elever som går forbi.
Gamer-rommet
Tilbake på kontoret reiser Andreas seg raskt fra kontorstolen. Han holder nesten på å glemme neste time med faget kristen identitet. Vi beveger oss nedover en grå gang og inn i et ombygd kjellerrom. Det er her gaming-elevene holder til.
Her er det ingen elever som kommer for sent til timen. Hele klassen er allerede samlet rundt hver sin datamaskin. Ved første blikk blir flere av stereotypiene bekreftet. Det er kun gutter i klassene og både energidrikk og cola fyller synsvinkelen. I det ene hjørnet har klassen også fått sitt eget kjøleskap – et colakjøleskap.
– Ta inn det du ser. Reflekter, sier Andreas til klassen.
Han har tatt plass foran klassen og setter i gang en musikkvideo fra YouTube. «Jesus is a friend of mine» synges det, mens teksten er pakket inn i et moderne pop-arrangement.
– Hva tenker dere om dette, spør Andreas elevene.
– Innpakningen er mer forstyrrende enn til hjelp, kommer det tilbake fra en elev.
E-vangelist
På Fjellhaug er de opptatt av å bygge identitet – like mye som å bli gode i dataspill.
– Vi jobber mye med media og spillformidling. Det er mye teknisk, men kan dette også brukes som en talestol for evangeliet? Er dette en misjonsmark hvor vi kan formidle noe troverdig? Samtidig vil vi ikke bli en klein e-vangelist, sier Andreas.
«Voldsspill er noe man kan relatere seg til ettersom mediebildet gjør krigsnarrative. kjent for oss»
Ærlighet og forståelse blir to stikkord. Han refererer til en pastor som satt seg inn i spillverden, ble fasinert og begynte å spille fordi han var genuint interessert. Ikke fordi han vill være kul og møte de unge der de er og evangelisere.
– Men han var ærlig og fikk respekt av spillerne. «Du er helt annerledes enn andre pastorer» var tilbakemeldinger han fikk. Han ble tatt seriøst, sier Andreas.
Gudslivet og gaming
– Kan man knytte gudslivet til gaming?
– Det er et veldig godt spørsmål. Like mye som vi vil komme med svar ønsker vi at dette er noe som skal vokse frem i elevene. Min jobb som lærer er å formidle til elevene at troslivet ikke er separert fra livet vi har på nett. Noen kan si at «vi er kristen i virkeligheten, men reglene gjelder ikke på nett». Jo, det vil jeg si. Hvor finnes det en arena å snakke om dette på? Det kan vi her på linjen.
Bibelen sier lite om gaming som aktivitet, men det finnes flere vers som omtaler den etiske problemstillingen om hva vi lar oss underholde av. Selv husker Andreas en salme fra da han var ung. Salmene 101,3 fra 1930 oversettelsen.
«Jeg vil ikke sette mig fore noget nidingsverk; å gjøre overtredelser hater jeg, det skal ikke henge ved mig.»
– Betyr det at alt jeg ser som ikke er oppbyggelig er synd og fører meg bort i fra Gud? Det virker litt brutalt å tenke sånn, og det gjør det også umulig å se nyheter eller filmer, sier han.
Andreas Ruud diskuterer spill med stipendiat Steinar Larsen. Foto: Simen Søvik
– En kulturbølge vi ikke kan stoppe
I underholdningsverdenen er det mye godt, men ikke alt er like oppbyggelig. Er det slik at kristne ikke skal forholde seg til denne verdenen, spør Andreas.
– Jeg synes det blir en for kjapp og ureflektert konklusjon. Det kan appellere til den siden av oss som er redd for det som er fremmed. Vi vil holde oss nærme til Gud. Men vi tror vi er redd for å gli bort fra Gud, mens det er i realiteten er en frykt for det ukjente. For det fremmende. Jeg tror ikke det er bra med en sånn frykt, sier han.
Linjens kanskje viktigste jobb, mener Christian, er å skape et bevisst forhold til spill og oppfordre elevene til kritisk tenkning.
– Nå bruker jeg store ord, men det er en kulturbølge vi ikke kan stoppe. Vår jobb er å dytte de i riktig retning, sier Christian.
«Spill er kanskje det kulturmediet som er i raskets endring og utvikling»
Gir mening
Rent faglig er det flere elever som holder et høyt nivå. Målet er ikke at elevene skal bli underholdt i ett år. De skal prestere.
– Bibelen sier at man skal så vårt talent, bruke de gavene man har fått, sier Christian.
I fjor telte linjen seks elever. Nå sitter 10 elever samlet rundt langbordet i kjellerrommet med to til tre skjermer hver foran seg. Steinar ser ikke problematikken med at en bibelskole satser på gaming.
– Det ga ikke helt mening i starten, men jo mer jeg tenker på det gir det bare mer og mer mening, sier han og utdyper:
– Det er lagt til rette for musikere, de som liker å reise eller vil bli misjonær og alle
som liker aktivitet kan bli med på KRIK-linjen. Gaming blir bare større og større for hver dag. Det vokser noe enormt. Det er bra at Fjellhaug kan fokusere på denne målgruppen også.
Med nesten en dobling på ett år ser ikke stipendiaten bort i fra at linjen på sikt kan bli skolens største.
Kommer linjen for sent?
Interessen for dataspill har virkelig skutt fart de siste årene. I utlandet arrangeres det store turneringer med titusenvis på tribunen og millioner med tv-seere. I 2016 var det flere som så finalen i spillet League of Legends enn sluttspillsfinalen i basketball i USA.
I følge Barn- og medieundersøkelsen fra Medietilsynet i år spiller 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 spill. Hvert år kjøpes det spill for nesten to milliarder i Norge. I verden er dette tallet 500 milliarder kroner.
– Burde en slik linje vært på plass for mange år siden?
– Spill er kanskje det kulturmediet som er i raskets endring og utvikling, men jeg tror ikke vi er for sent ute, sier Christian.
Når en annen målgruppe
Forskningen på området har vært mangelfull og det er i de siste årene man har kunnet se resultater.
– Vi har en del kunnskap nå som vi ikke hadde for 15 år siden. Vi prøver å snakke en del om spillavhengighet og hva som er godt og ikke godt for oss.
Slik ser det ut i klasserommet til gaming-linjen på Fjellhaug Bibelskolen. Foto: Simen Søvik
Begge lærerne tror en gaming-linje kunne blitt gjennomført for fem år siden. Mange av elevene ved skolen har hatt det som hobby lenge, men blant den generasjonen som vokser opp nå er det flere som spiller og behovet for en slik linje er større enn tidligere.
– Vi har jobbet grundig i mange år før dette ble mulig. Mange møter vi har hatt med ungdommer viser at det er mange som har denne hobbyen. Det er mange som passer inn i det stereotypiske bildet av en gamer, men også mange som man i utgangspunktet ikke tror spiller mange timer hver dag, sier Andreas.
– Jeg føler vi når en målgruppe vi ikke hadde nådd uten denne linjen, sier Christian.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Jeg heier på gutta i Avlogga!
Nylig lanserte NRK serien «Avlogga» som følger to småbarnsfedre som velger å leve uten smarttelefon i et helt år – et spennende eksperiment som utfordrer oss til å reflektere over egen mobilbruk. Kanskje er det ingen tilfeldighet at det nettopp er småbarnsforeldre vi...
Fikk du med deg dette? Uke 46
Norges eldste til VG: – Jeg lever jo med vår Herre hver dag – Jeg lever jo med vår Herre hver dag, uttalte Norges eldste, 110-åringen Lina Anundsen til VG. Salmeboken hennes har fast plass på nattbordet, og yndlingssalmen er «En stille stund». Lina reflekterer også...
Ukas ros til Josephine Bornebusch
Ukens ros går til Josephine Bornebusch for filmen Slipp tak, som for øyeblikket topper Netflix sin liste over mest sette filmer. Bornebusch har skrevet, regissert og spiller selv hovedrollen som Stella i denne rørende historien. I filmen møter vi Stellas familie, som...