Åndelige foreldre i en digital tid

Bakgrunnen for begrepet «digitalt Babylon» er historien om da israelsfolket ble bortført fra Jerusalem til Babylon. De gikk fra en homogen, monoreligiøs kultur til et flerkulturelt og pluralistisk samfunn. Fra trygghet til usikkerhet. Fra kjente jødiske omgivelser til et land med fremmede guder og religiøse skikker.

På samme måte har det skjedd en forflytning i vesten. Vi har gått fra en kristen majoritetskultur til et flerkulturelt og -religiøst samfunn. Og en av de sterkeste driverne for endringene, er vår digitale mediehverdag. Her pushes et kommersialisert budskap av ulike verdier, verdensbilder og livssyn. Troslivet vårt rives og slites fra skjermer på alle kanter, som vil ha vår tid, prege våre holdninger og forme våre prioriteringer.

I undersøkelsen «The Connected Generation» spurte man 15 000 personer mellom 18 og 35 år i 25 forskjellige land om deres mål, frykt, relasjoner, rutiner og tro. Her fant de blant annet følgende:

• Generasjon Y, eller millennials, er påkoblet, men ensomme.
• De er åndelig søkende.
• Det er også en generasjon preget av angst og uro.
• Og de søker svar, men nesten halvparten av respondentene som har en kobling til kristen tro, opplever at kirken ikke gir svar på deres spørsmål.

Hvordan kan vi som kirke møte unge mennesker slik at de får en sterk, levende og smittende tro, midt i det digitale Babylon?

Ensomhet og isolasjon

Jeg tok kontakt med Torbjørg Oline Nyli, pastor og forfatter av boken «Etterlysning: åndelige foreldre» for å høre hennes tanker om dette:

– Unge er påkoblet, men ensomme. Hvorfor tror du det er slik?

– Mange unge bruker timesvis hver dag på nettet, enten på sosiale medier eller ved å game. Man er «sammen», men ikke ansikt til ansikt. Menneskets dype behov for øyekontakt, menneskelig nærhet og interaksjon dekkes ikke på samme måte. Mange blir sittende og observere andres liv mer enn å være til stede i eget liv. Resultatet kan bli ensomhet og isolasjon.

Hun påpeker at unge mennesker er enda mer preget enn oss voksne av endringene som har skjedd de siste tiår.

– Evnen til å være helt og fullt til stede ett sted, ha konsentrert oppmerksomhet på en ting, kan bli mangelvare når vi stadig sjekker innom telefonen, dokumenterer egne opplevelser for å dele dem og lar oss distrahere fra øyeblikket. Vi kan oftere oppleve ensomhet og isolasjon, selv sammen med mange andre fordi vi stadig forholder oss til de to sfærene. Den virkelige og den virtuelle.

Trenger det de ikke kan Google

– Du har skrevet bok om åndelige foreldre. Hvorfor er det så viktig?

– Vi har til alle tider hatt behov for veivisere, noen som har gått foran og kan betrygge oss om at det går bra, det går over. Behovet er ikke mindre i dag. Når godt voksne uttrykker usikkerhet på om de har noe å lære bort til den yngre generasjonen hvis tekniske kompetanse overgår dem, pleier jeg å si: «De unge i dag lengter etter det de ikke kan google. Noen som er til stede, som lytter, ser bak fasaden og som kan gi ordentlige klemmer og kan be med dem.» Vi må ikke la tekniske duppeditter skille oss, livsvisdom kommer kun gjennom livserfaring og mange trenger å høre det du har lært og erfart, på godt og vondt.

– Hvilke råd vil du gi til voksne som ønsker å utgjøre en forskjell i unges liv, men opplever at de forstår lite av deres hverdag?

– Jeg tror flere må forsøke å sette seg inn i og forsøke å forstå tiden vi lever i. Ved å vise nysgjerrighet på det som i så stor grad preger unges hverdag, viser man interesse og gir dem verdi. Samtidig må vi ikke tro at vi må bli som dem, for å bety noe for dem. De trenger ikke at du er kul, men trygg. Derfor kan vi godt erkjenne at vi ikke forstår eller vet om alt som foregår i deres liv, men de grunnleggende behovene for å bli sett, lyttet til og anerkjent kan møtes uansett. Vi må finne felles grunn, rydde vekk noen av hindrene for fellesskap og utveksle erfaringer. Du kan lære mye av den unge, og den unge kan lære mye av deg, hvis vi først møtes.

Teksten ble først publisert i På Bølgelengde, november 2019