Jeg var i Israel i helgen. Det var en kontrastfylt helg.
Kvelden vi kom ble det begått et terrorangrep. To menn utkledd som ortodokse jøder skjøt flere mennesker på en kafe i Tel Aviv. Den muslimske fastemåneden ramadan ble innledet og jødene feiret sjavuót (jødisk pinse). Samtidig huser landet mange kristne og turister som kommer for å oppleve de bibelske stedene og følge i Jesu fotspor.
På sabbaten satt jeg ved klagemuren og leste om pinsedag i Jerusalem for over 2000 år siden. Der stod også jødiske kvinner, menn og barn og ba til Gud. Oppe på Tempelplassen (et steinkast unna – bokstavlig talt) står nå de muslimske helligdommene; Klippemoskeen og Al Aqsa moskeen. Der samlet muslimer seg til bønn.
I Israel lever store religioner side om side i krig –og fred. Kontrastene er store og avstandene små.
Da jeg leste fra Apostlenes Gjerninger om at evangeliet ble forkynt til alle folk på sitt eget språk, tenkte jeg på hvilken mulighet vi har til å nå ut med evangeliet.
Verden er nå blitt en mobil misjonsmark, og de nye medieplattformene gir oss uendelige muligheter.
Evangeliet om Jesus, slik det frimodig ble forkynt av disiplene under sjavuót i Jerusalem, når fremdeles enkelmennesker i dag. Gjennom internett, tv og radio kan vi nå alle mennesker – hver på sitt språk.
