Den fantastiske, dyrebare kroppen

«Men han har jo ikke noe på», sa et lite barn i H.C.Andersens eventyr om keiserens nye klær. Og plutselig våget alle å si det de så, at keiseren gikk helt naken og spradet i gatene. Men hvorfor var det et problem?  

NRK Super har nylig lansert programserien «Superkroppen», hvor både peniser, pupper og vulvaer avdekkes foran et publikum av barn. Intensjonen er god, å gi barn en forståelse for at kropper er forskjellige og gjennom det redusere kroppspresset de møter i sosiale medier. Programleder Dennis Siva Lie sier til Dagsavisen: «Det er mye fokus på kropp på sosiale medier, og det kan skape press og forventninger om at man skal se ut på en viss måte. Jeg synes det er fint at NRK lager et program som er helt ærlig og redelig og viser hvordan vanlige kropper ser ut». Og en av deltakerne, Shana Fevang Mathai, skriver i Vårt Land om at hun «har en misjon om å frigjøre kroppen». 

 Det er prisverdig at NRK ønsker å hjelpe barn til et sunt og naturlig forhold til egen kropp. For mange barn er sosiale medier – eller pornografi – stedet å lære om kropp. Samtidig tror vi virkemidlene NRK Super her tar i bruk, ikke fører til det de ønsker. Vi tror tilnærmingen kan ha uønskede, utilsiktede konsekvenser, og at man må gå dypere til verks for å få et sunt forhold til kroppen. Derfor ønsker vi å dele noen grunnholdninger som vi mener må prege vårt syn på kroppen: 

1. Kroppen er dyrebar og hellig – uansett form og størrelse. 

I begynnelsen av vår historie skapte Gud menneskene. Han hadde en klar tanke med hva han skulle skape: et vesen som bar Guds bilde i seg; menneskene skulle være en gjenspeiling av Gud og hvem han var. Og da han hadde skapt, var han svært fornøyd. Det er grunntonen i hvem vi er og hva kroppene våre er. Vi – også kroppene våre – er skapt av Gud som kvinne og mann og elsket av ham med en uendelig kjærlighet. Med det som basis i livet, vil vi kunne møte sosiale mediers kroppspress med mer senkede skuldre og takknemlighet for den kroppen Gud har gitt oss.  

2. Kroppen er mye mer enn biologi, den er også psykologi, relasjoner og teologi. 

Når «Superkroppen» stiller opp de nakne kroppene på tv, kan vi bli forledet til å tro at det kun er biologi vi ser. Det er mye mer enn det, for kroppen inngår i en helhet der følelser og relasjoner – til oss selv, våre medmennesker og Gud – er svært sentrale. Nakenskam fjernes ikke ved å redusere kroppen til grunnstoffer satt i system. Nei, vi må ta med oss helheten, noe som gjør at kroppen blir mye rikere enn en naturalistisk tilnærming til den. 

3. Kroppen er spennende og seksuell – og fortjener derfor beskyttelse.  

Det er spennende for barn, og i enda større grad ungdom, med nakenhet og seksualitet. Slik skal det være. Problemet oppstår når man enten skambelegger kroppen, eller når man – i ønsket om å ta bort skammen – fjerner de gode grensene. I sistnevnte tilfelle fjerner man jo også den gode spenningen knyttet til den seksuelle modningen barn og unge har. Vi ønsker oss ikke til et sted der man går naken på butikken, der programledere på NRK Super ikke har bukse på seg eller der læreren går uten klær. Hvorfor det? Blant annet fordi kroppen er også seksuell og sårbar, og vi deler den derfor ikke med alle og enhver. Dette ser vi også i møte med nakenbilder på avveie, der det blir veldig klart hvor sårbar nakenheten er. 

4. Kroppen er din, derfor er grenser og intimsoner et gode, for deg og for andre. 

Grenser er ikke i seg selv årsak til skam over nakenhet. Nei, grenser er i utgangspunktet et gode, gitt for å beskytte seg selv og andre. Vi har intimsoner som gjør at #metoo ble en stor sak. Vi har intimsoner som gjør at blotting er ulovlig. Intimsonene representerer på sitt beste respekt for kroppen og respekt for sine medmennesker.  

Til foreldre: Snakk med barna om kroppen. Ikke overlat det til sosiale medier, pornografien – eller til og med ikke til NRK Super. La dem glede seg over den, være takknemlig for den, lære seg å ta vare på den og bruke den og gi dem mot og hjelp til å sette de gode grensene for sin egen og andres kropp.