Søker du etter Paul Otto Brunstad på Facebook finner du ingen profil:

– Jeg har et arbeid som krever mye konsentrasjon. Tidligere brukte jeg Facebook, men jeg måtte melde meg ut fordi det ødela konsentrasjonen, forklarer han.

Brunstad er professor ved NLA Høgskolen og leder en internasjonal forskergruppe innen pedagogisk ledelse. Han har gitt ut flere bøker og har tidligere jobbet med blant annet karakterbyggingsprogram for offiserer i sjøforsvaret.

– Kampen om oppmerksomheten er en av de viktigste og mest avgjørende kampene i vår tid. Den som får oppmerksomheten din får tiden og pengene dine, i tillegg til kraften og energien.

Risikerer å bli nyttige idioter

Han mener den digitale plattformen fungerer veldig godt for å fange oppmerksomheten vår.

– Prisen for det er at vi ikke er oppmerksomme overfor menneskene og situasjonene som vi står i. Vi har begrenset med oppmerksomhet og i bruken av sosiale medier mister vi evnen til å være oppmerksomme på de viktigste tingene i livet. Vi blir nyttige idioter som ved den minste vibrering rives ut av enhver samtale, uansett hvor viktig den er.

Lignelsen om såmannen passer godt inn i vår tid, sier han og utdyper:

– Med en gang du har sagt noe viktig til et annet menneske stikkes det et digitalt nebb ned i jordsmonnet og plukker bort frøet eller de små ordene som har blitt sagt. Da kan jo ingenting gro. Relasjonene mellom menneskene forvitrer eller tørker ut fordi ordene vi sier til hverandre ikke blir hørt, når oppmerksomheten er vendt en annen vei.

Skaper avhengighet

Tor Wallin Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, har forsket på hva som fører til ekstrem bruk av mobiltelefoner. Til forskning.no sier han at hjerneforskning viser likhet mellom å være avhengig av rusmidler og ekstrem bruk av mobilen. Hjernen skiller ut dopamin som belønning for å sjekke mobilen. Etter kort tid kommer abstinensen som fører til at det sendes signaler om å gjøre det igjen – og igjen og igjen.

Andreassen er også bekymret for at spennet for konsentrasjon blir stadig mindre siden vi hele tiden avbrytes.

– Mens du leser, sier hjernen: nå må du stimulere meg mer, dette går for sakte. Du får abstinens, og uten å tenke over det, strekker du deg etter mobilen. Dess mer rastløs hjernen er, dess fortere kommer avbruddene. Du må ha Facebook og Twitter oppe samtidig som du hører på musikk mens du skriver eller leser. Da hyperstimulerer du hjernen. Jeg tror minnet blir dårligere.

Paul Otto Brunstad mener det er livsnødvendig å skru av.

– Det å ikke skru av er som å sette seg på et tog som aldri kommer frem til en stasjon. Hva er meningen? Hva er målet?

Må ta ansvar for bruken

Brunstad er likevel ikke fullstendig avkoblet. På bloggen pobrunstad.no legger han ut innlegg om ulike temaer.

– Jeg er opptatt av teknologi og ser velsignelsen i det. Teknologien er på mange måter en gave fra Gud. Han har gitt oss kunnskapen og innsikt i hvordan verden henger sammen. De som synes alt var bedre før kan jo tenke seg et liv uten anestesi, vi må jo bare takke og prise for at Gud har gitt oss den muligheten. Likevel kan midler som brukes på sykehus for å hjelpe mennesker, samtidig ødelegge folk og gjøre de rusavhengige. Teknologien fungerer på samme måte, den er tvetydig. Det er der vårt ansvar kommer inn, hvordan vi velger å bruke teknologien, forklarer han.

Når det gjelder egen bruk så tar han ikke med seg mobilen inn på soverommet med mindre den skal brukes som vekkerklokke. Under middagen skrus lyden på mobilen av.

De verste sidene ved mennesker åpenbares i mørket på nettet, skriver han i innlegget «Digitalisering og brutalisering i lys av Platons fortelling om Gyges ring»:

– Vi er rettferdige så lenge vi blir sett, men i det øyeblikket vi blir usynlige og anonyme så vil selv det mest fromme og edle menneske bli en utbytter av andre, en lurendreier. Det er jo det man ser på internett, med grooming og alt det der. Dark Room bærer sitt navn med rette, du sitter i et mørkt rom og ingen ser deg. Da kan selv de beste av oss bli dårlige mennesker. Det viser seg at det er godt voksne mennesker som oppfører seg utrolig krenkende. Teknologien har kommet for å bli, men det er vi mennesker som til sist er ansvarlige for hva vi bruker den til.