Er kristne redd for å heve stemmen eller finnes det gode argumenter for hvorfor kristne ikke løper til debattene? I ukas mediekommentar gir Jarle deg noen argumenter for hvorfor kristne ikke alltid skal ta til orde i debattene.

Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro).

«Hvor er de kristne for tiden?» spurte Arne Berggren på NRK Ytring 24.september og etterlyste kristne stemmer i den offentlige debatten.

Det har kommet to svært interessante svar på innlegget.

Først ute var Finn Olav Jøssang i Bibelleseringen. I et innlegg i Aftenposten pekte han på manglende argumentasjonstrening blant kristne som en viktig årsak til at man ikke vågde seg inn i en debatt i offentligheten. Jeg tror Jøssang er inne på noe viktig. Det er behov for apologetisk utrustning i kristne sammenhenger. Evangeliet tåler et kritisk søkelys. Kildene vi bygger vår tro på, tåler motargumenter. Og vi trenger kristne som med senkede skuldre kan argumentere for kristendommens troverdighet i dag. Her er miljøet rundt Damaris Norge og Veritaskonferansen viktige bidragsytere.

• Les også: Finner mennesker Jesus i debattspaltene?

Deretter kom redaksjonssjef i Korsets Seier Karl A. Jahr med en respons på NRK Ytring til Berggren. Han er ikke overrasket over kristent fravær i mediene og påstår at det er belastende med kristne innslag på CV-en når man skal på jobbjakt. Det er alarmerende om Jahr har rett, og det vitner om et intolerant samfunn der meningsmangfoldet er innskrenket. Men jeg mener den beste medisinen mot dette er å gå motstrøms, ikke å fjerne lukten av kristenmannsblod i jobbsøknadene. For samfunnet forandres ikke av mennesker som blander seg med mengden, men av dem som våger å skille seg ut og peke på en annen vei, selv om det skulle koste.

Samtidig tror jeg det er andre elementer som bør tas med i debatten om kristen tilstedeværelse i offentlig debatt. For det kan være at vi må grave litt dypere og der kanskje finne gode argumenter for å ikke alltid søke mediene for å fremme sitt ståsted.

For det første har mange en begrenset tro på endringskraften i den offentlige debatten. Der handler det oftere om å vinne diskusjonene enn å vinne mennesker. Det kristne oppdraget er å forandre hjerter. Å gi mennesker et møte med Guds kjærlighet. I en debatt der man søker å få rett, kan denne kjærligheten være vanskelig å få øye på i alle argumentene.

For det andre er kristne sendt ut for å møte mennesker. Hjerte til hjerte. For å lytte. For å forstå. Bare den som lytter, fortjener å bli hørt. Og det er dessverre altfor få programformater i mediene som gir rom for disse skapende samtalene.

For det tredje tror jeg mange kristne går utenom debatten fordi man frykter at den vil ta fokuset bort fra kristentroens kjerne. Mens debattene kristne etterlyses i ofte handler om verdivalg og moralske spørsmål, er det kristne budskapet til mennesket befrielse, tilgivelse og nytt liv i Kristus.

Jeg mener ikke at kristne skal frykte debattene. Samfunnet trenger den kristne stemmen i offentligheten. Men ikke for enhver pris. For det er ikke alltid at synlighet i mediene er veien å gå for å gi mennesker et sant møte med ham vi tror på. Kanskje Jesu ord i Matteus 10,27 kan gi en pekepinn på veien vi må gå: «Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene.» Det er det indre livet, vårt nære Gudsforhold, som driver oss ut til å tale trygt, varmt og frimodig i offentligheten – også i mediene.

Ønsker du å gi en gave og bidra til å gjøre Jesus synlig i mediene? Ved å bli Mediepartner i Tro & Medier eller gi en gave på Vipps til 55256, hjelper du oss til å nå lenger.