Er det så farlig med pornografi?

– Jeg tror vi har en tsunami foran oss. En tsunami av mennesker som blir sittende fast i porno. Ordene kommer fra Vineyard-pastor Torbjörn Freij, sitert i Vårt Land 3.februar. Avisen skriver om et nytt nettverk av kristne organisasjoner i Sverige som skal jobbe mot pornoindustrien. Saken gjør at jeg kjenner på dyp sorg og stor glede. Samtidig.  

Dyp sorg, for artikkelen minner meg igjen på den pornorevolusjonen vi har opplevd de siste par tiårene. Den forvrenger seksualiteten, skaper avhengighet og normaliserer det perverse. Den binder, gir skam og ødelegger mennesker – både brukere og folk i bransjen. Den er destruktiv på så mange plan at vi kan stå i fare for å gi opp. Noen få eksempler på hvordan pornografien påvirker oss: 

For det første er det en glimrende og livsfarlig læremester for ungdommer. Det er lett tilgjengelig, visuelt, repeterende og belønnende. Når porno fremelsker kronisk utroskap, voldelig sex og eksperimentering utover det lovlige, bør det ringe noen kraftige varselbjeller hos oss. Jeg er redd for at noen fra neste generasjon snur seg til oss og spør, i kjølvannet av sårede og ødelagte mennesker: «Hvorfor gjorde dere ikke mer? Hvorfor ledet dere ikke oss bort fra dette og fortalte oss om en bedre vei?» Sakene i fjor fra Agder, om barn og unge som solgte seksuelle tjenester på nett, er et trist eksempel. Jeg er redd disse i større grad gjenspeiler et kulturelt trekk enn å kun være noen enkelttilfeller. 

For det andre er pornografien avhengighetsdannende, med lignende effekt som narkotika. Etter å ha sett tusen samleier, mister pornografien sin effekt. Og man må søke til hardere stoffer. Mørkere, yngre, mer eksperimentell. I HeltFri blir vi kontaktet av desperate mennesker som sitter dypt i gjørma. Historiene er tragiske, og veien ut er krevende. Men det er alltid håp. 

For det tredje, tett relatert til det forrige, gjør avhengighetsmekanismene til at det skapes et marked for det mest brutale og bestialske. «Internett er oversvømt med bilder av overgrep mot barn. Hva gikk galt?» skrev New York Times i 2019. I saken viser de til at teknologifirmaer rapporterte om hele 45 millioner online bilder og videoer av barn som blir seksuelt misbrukt, en dobling fra året før. Tallet er så svimlende høyt at det er vanskelig for oss å forholde oss til. Men bak hvert eneste bilde og hver eneste video befinner det seg et barn, skapt i Guds bilde, sårbart, uskyldig og ødelagt. 

Kan ikke pornografi være uskyldig også, da? Litt krydder i forholdet og avveksling i en grå hverdag? Jeg er redd det er naivt å tenke slik. Også om jeg legger bort mitt kristne ståsted om at sex tilhører ekteskapet og ikke er ment å være underholdning som tilbys oss av fremmede. For det går en logisk tråd fra det uskyldige til det perverterte, fra mykporno til overgrep. De aller færreste går denne linjen helt ut. Det er mange grenser som skal tråkkes over før du konsumerer videoer av overgrep mot barn. Men enhver pornobruker bidrar til å opprettholde bransjen og skape et marked for at stadig nye blir avhengig og stadig nye søker til det ekstreme for å bli tilfredsstilt. 

Men saken i Vårt Land gir meg også stor glede. For endelig gjøres det noe – på tvers av organisasjoner og kirkesamfunn! Dette er i Sverige, og her i Norge har vi i det tverrkirkelige Tro & Medier drevet arbeidet HeltFri.net siden 2016. Vi jobber for å forebygge, forandre og frigjøre. Men i møte med en gigantisk pornoindustri er det nødvendig å gjøre mye mer enn vi klarer med våre 1,6 årsverk. Derfor håper jeg kristenledere våkner opp. At de ber, legger strategier, prioriterer økonomiske midler og går sammen om å formidle til kommende generasjoner at det finnes en uendelig mye bedre historie enn den pornografien gir oss. Vi vil gjerne bidra aktivt i et slikt felles prosjekt!  

For innspill, spørsmål eller kommentarer,

send e-post til  Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.