I jakten på unge tv-seere har Discovery valgt å vise et forsøk på overgrep i «Ex on the Beach». To kvinnelige deltagere beføler, presser seg på, klorer og forsøker å tvinge seg til å ha trekant med en av de mannlige deltakerne.

Hele tiden stritter han imot og sier nei – selv om han innrømmer at kroppen sier ja. Hodet hans sier noe annet. Han vil ikke det. Jentene ler og sier at han jo får ereksjon, så han har jo lyst. Og er man med på «Ex on the Beach», må man kanskje tåle at det er spillereglene. Eller? Er dette et domene der nei ikke betyr nei? Er dette et program der man ler #metoo-ofre opp i ansiktet og gjør underholdning av at noen forsøker å bli presset til sex?

Jeg blir sjelden rasende. Det fører som regel ikke til noe godt. Men nå er jeg rasende. Og jeg gråter. Gråter over mennesker som har opplevd uønsket seksuell adferd. Som kjente det utrolig vonde og fornedrende ved at kroppen på en måte synes det var godt, samtidig som alt bare var vondt. Og som nå opplever at dette blir underholdning.

Jeg gråter over en tv-kanal som går over lik for å vinne kampen om unge tv-seere – og over dyrebare unge mennesker som blir plassert inn i dette landskapet av fri fyll og fri sex. Jeg gråter over seere som lar seg more, og over en oppvoksende slekt som lærer at det utrolig vakre, sårbare og skjøre i sex kan reduseres til en ren fysisk øvelse.

I kjølvannet ligger sårede mennesker. Som plutselig, etter at den første begeistringen over sex uten grenser har lagt seg, opplever at det var noe som ble knust inni seg. Noen opplevde utroskap, fordi hun elsket, mens han bare hadde sex. Og han derfor ubekymret kan gå videre til neste trofé – eller «kjøtt», som en av deltakerne omtaler kvinner som. Andre opplever et overgrep, som den andre ikke forstår er et overgrep. Hvordan skal man kunne forstå det? For når sex bare er noe man gjør for gøy, er det like ufarlig å tvinge noen til sex som å tvinge noen til et slag bordtennis. #metoo viser at dette er en livsfarlig holdning. 

Frykten for moralisme gjør at de fleste av oss sitter stille. Vi vil ikke dømme. Men det går ikke an å sitte stille når Discovery gjør forsøk på overgrep til underholdning. Med det rydder de vei for nye #metoo-ofre. Mennesker er for verdifulle til å holde kjeft.

Mitt verdensbilde, brillene jeg ser andre med, sier at mennesker er uendelig dyrebare, sex er noe utrolig vakkert mellom to mennesker og grenser er en gave for å beskytte det dyrebare. «Ex on the Beach» er motstykket til dette. Mennesker reduseres til objekt for eget begjær. Sex med mange samtidig eller flere etter hverandre, er bare god underholdning. Og grenser, i den grad de skulle dukke opp, er bare forstyrrende elementer. Her tar man ikke et nei for et nei. 

Vi velter oss i søpla, tror dette er livet – men inviteres til å velge noe annet. C.S.Lewis, forfatter av de kjente Narnia-bøkene, hevder at problemet er at vi blir altfor lett fornøyde. «Vi er halvhjertede skapninger, som roter rundt med drikking og sex og selvhevdelse når vi blir tilbudt uendelig glede. Vi er som et uvitende barn som ønsker å fortsette å lage sølekaker i slummen, fordi det ikke kan forestille seg hva tilbudet om en ferie ved sjøen innebærer.» Ordene ble uttalt i 1947, men er fortsatt like aktuelle. Så når Discovery tilbyr en slum av fyll, fri sex og intriger, inviteres vi seere til å slå av tv-en og velge et annet liv – med trofasthet, respekt og kjærlighet som følgesvenner.