«Nettavisen Verdinytts Facebook-side var nede i tre timer», meldte NTB 15.september. Verdinytt har ikke fått svar fra Facebook hvorfor dette skjedde, annet enn at de hadde brutt «standardene om kontointegritet og ekte identitet». 

Man skal være forsiktig med å rope «ulv, ulv» hver gang man opplever en liten motbakke i den offentlige samtalen. Samtidig vil jeg påstå at hendelser som dette er et svært problematisk. Også andre Facebooksider eller –kontoer har blitt lukket ned uten en forståelig grunn. Blant andre meldte Fædrelandsvennen at den kontroversielle filmen «Perleporten» opplevde dette. Og vi i Tro & Medier har erfart å få stengt ned vår annonsekonto, uten god grunn, eller at det var mulig å få gode svar fra Facebook.  

Er det slik at sider som ikke bare stryker mennesker medhårs har en større fare for å bli stengt ned? Det blir dessverre kun spekulasjoner, for det er bortimot umulig å forstå sammenhengen mellom Facebooks retningslinjer og aktiviteten på de nevnte sidene. 

Likevel er nok saken med Verdinytt enda mer alvorlig enn de to andre eksemplene. At nyhetsformidlingen fra et redaktørstyrt medium blir sensurert uten en forståelig grunn, er dypt problematisk. Da har Facebook overprøvd redaktørens vurderinger og blitt noe mer enn en digital plattform alle kan bruke fritt. 

Hvis Verdinytt hadde fått en plausibel forklaring på nedstengingen, hadde dette vært en annen historie, men etter en innsendt klage, var siden deres tilbake etter tre timer, uten noe mer forklaring. 

Skal vi bare godta at Facebook og Meta har en så stor makt over informasjonsflyten i vårt samfunn? Skal vi bare slå oss til ro med at Facebook er en kommersiell aktør som har lov til å gjøre egne vurderinger? Nei, det blir for enkelt. Verdinytt tvinges riktignok ikke til å være på Facebook, og de er helt frie til å ha sine egne nettsider og bruke andre kanaler for å nå ut med sine nyheter. Men Facebook har bygd seg opp til å bli det viktigste digitale torget for en offentlig samtale. Og når et selskap blir så stort, er det i allmennhetens interesse å legge føringer for selskapets makt.  

Facebook virker ikke å evne å forvalte sin makt godt nok, men sensurerer uten forvarsel eller forklaring. Da må myndigheter inn med tydeligere reguleringer. Jeg skal overlate til jurister og mer kompetente personer enn meg til å finne ut hva og hvordan. Om vi skal beskytte den frie, offentlige ordvekslingen, kan vi ikke gi Facebook og Meta et overredaktøransvar, uansett om mediet heter VG eller Verdinytt.