Vi lever i en overflod av informasjon, nyheter og underholdning og hele verden er kun et klikk unna. Hvordan får man tid til Gud? Fastetiden kan gi oss livsviktige pustehull, skriver Jarle Haugland i ukas mediekommentar.

Dette kommer til å bli bra, tenker israelittene. Endelig kan skuldrene senkes, fremtiden kan begynne. Og noen tenker nok et aldri så lite «fordi jeg fortjener det!» i sitt indre. Men midt i gledesrusen kommer Moses med noen ord som forteller at også i den skyfrie horisonten kan det oppstå mørke skyer. Ordene ringer fortsatt inn i vår tid, inn i ett av verdens beste land: «Når du så har spist og er blitt mett, vokt deg da så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.»

Vår tids kamp

Velstand er ikke ufarlig. Den kan få oss til å glemme.

Fastetiden skal hjelpe oss til å huske. Faste fra mat vil fortsatt være grunnpilaren i den kristne fasten. Men i tillegg til det, lever vi i en overflod av informasjon, nyheter og underholdning. Skjermene omgir oss og hele verden er kun ett klikk borte. Pushvarsler på mobilen krever oppmerksomhet og ødelegger tankerekker eller blikkontakt. Det foregår en kamp om vår tid, og vi står i fare for å konsumere så mye medieinnhold at vi glemmer det viktigste.

Jeg er redd at vår tids menneske i mindre grad enn før har evnen til å skjelne mellom det interessante og det nødvendige, det trivielle og det viktige. Alt medieinnhold vil fremstå som viktig, for våre sekunder og vår oppmerksomhet kan omgjøres i kroner og øre for dem i andre enden av mediekjeden. Derfor må vi «se hva som skjer!» for å låne ord fra en av medieaktørene, og vi beveger oss mer og mer bort fra han som har skapt oss. NRKbeta, NRKs teknologiblogg, skrev en gang: «Smarttelefonen har sniksparklet igjen livets små pustehull.»

Gud elsker oss

Midt inn i denne tiden kommer fastetiden som en gave fra Gud. En tid for å gi litt mer rom for stillhet. Rom for å finne tilbake blikkontakt, refleksjon og viktige relasjoner. Og ikke minst tid til å lytte til ham som sa: «I stillhet og tillit skal deres styrke være». Fasten skaper igjen livsviktige pustehull i tilværelsen.

Og når vi slår av pushvarslene på mobilen, motstår fristelsen til å få med seg hver nyhetssending, skaper skjermfrie soner og perioder i hverdagen, vil vi kanskje høre en stille hvisken fra underet som møter oss på andre siden av fastetiden: En hvisken om Gud som elsker oss så høyt at han gav Jesus for å sette oss fri.

Informasjonsflyten kan få oss til å glemme. Fastetiden hjelper oss å huske. Ha en velsignet faste!