Ikke alle liker kristen forkynnelse på TV. Les hva Jarle Haugland skriver om dette i Mediekommentaren.

Er det på tide å fjerne kristen forkynnelse fra NRK? Spørsmålet er igjen aktualisert ved at Dagen melder at Kringkastingsrådet skal ta opp temaet på et møte, trolig i høst. I tillegg kom nyheten for noen uker siden om at NRK nå skal starte med faste, ukentlige tv-gudstjenester. Og på toppen av dette, offentliggjorde vi i Tro & Medier nylig at NRK og Salhus menighet får Medierosen 2022 for årets påskegudstjenester. 

Human-Etisk forbund er på ballen og uttaler seg både til Vårt Land og Dagen om forkynnelsen i NRK. Budskapet fra dem, slik jeg forstår det, er følgende: 

• NRK bedriver journalistikk, som skal være uavhengig og objektiv. Forkynnelse bryter med dette idealet. «Forkynnelse og journalistikk går ikke ihop», sier tidligere pressesjef i HEF Jens Bruun-Pedersen til Dagen. 
• Vi lever i et land med livssynsmangfold. Det er dermed prinsipielt galt å gi en religion monopol på forkynnelse i kanalen. «Når statens TV-kanal gir en utvalgt religion slike fordeler som den gjør i dag, så fører ikke det til et livssynsåpent samfunn», skriver Christian Lomsdalen, leder i HEF, i Vårt Land 

Løsningen organisasjonen foretrekker, er å fjerne all forkynnelse fra NRK. De mener at det vil gjøre statskanalen livssynsnøytral. 

Tidligere mediekommentar: Definere, ikke bare reagere

Jeg forstår deres anliggende, og det gir absolutt god mening å ha en åpen debatt om dette. Men – kanskje ikke overraskende – er jeg ikke enig i deres premisser eller deres konklusjoner. 

Det første premisset mener jeg vi raskt kan parkere. NRK bedriver mye mer enn journalistikk. De har blant annet sportssendinger, filmer, serier og konserter. En betydelig andel av det NRK formidler, er uten journalistikkens kritiske blikk. På samme måte som det er naturlig både med kulturformidling og kritisk kulturjournalistikk, vil det være naturlig med livssynsformidling og kritisk livssynsjournalistikk.  

Les også: NRK og Salhus menighet får Medierosen

Det andre premisset er noe mer interessant. Skal det kun være kristen forkynnelse i NRK, eller bør det i vårt pluralistiske samfunn også legges til rette for forkynnelse fra andre livssyn – eller fjerne den helt?  

Os Guinness, forfatter, dr.phil fra Oxford og apologet, tegner i boka «Global Public Square: Religious Freedom and the Making of a World Safe for Diversity» opp tre ulike modeller for samfunnets relasjon til livssyn: «the naked public square», «the sacred public square» og «the civil public square».  

«The naked public square» beskriver et samfunn der religioner og religiøse uttrykk holdes borte fra det offentlige rom. «The sacred public square», derimot, er en offentlighet der gitte religioner eller ideologier befinner seg i en monopolistisk eller foretrukket posisjon på bekostning av andre livssyn.  

Guinness skriver: «Det som er klart er at ingen av de to modellene, med sine varianter på begge sider, oppfyller kravene for frihet og rettferdighet for alle i møte med det eksploderende mangfoldet i vår globale tidsepoke» (min overs.).  

I stedet lanserer Guinness modellen «a civil public square». Dette er et samfunn der borgere av alle trosretninger og livssyn står fritt til å engasjere seg i «det offentlige torg». Guinness påpeker at dette må gjøres på en måte som ivaretar rettferdighet og frihet for alle andre livssyn. Hva innebærer en slik modell for forkynnelsen i NRK? Skal alle ulike livssyn få plass til forkynnelse? Jeg har tre moment som jeg vil bringe inn i en slik debatt: 

For det første forteller vår grunnlov at vi som samfunn har valgt «den kristne og humanistiske arven vår» som verdigrunnlag. Selv i et pluralistisk og livssynsåpent samfunn er det ikke slik at alle livssyn er like – man må ta noen verdivalg. Det er ikke irrelevant om man velger å bygge landet på kristne, ateistiske eller islamske verdier. Det er helt naturlig at dette også gjenspeiler seg i sendeskjemaet til NRK. 

For det andre skal vi som kristne ikke frykte om annen forkynnelse får plass – det vil kunne åpne opp for flere samtaler om tro, mening og livssyn. Det livssynstomme rommet er et mye dårligere alternativ. Jeg er trygg på at den kristne troens troverdighet, godhet og sannhet står seg i møte med alle andre livssyn. 

For det tredje må eventuelle andre livssyn få sendeplass på et annet tidspunkt enn den kristne forkynnelsen. Om morgenandakten og gudstjenestene blir flerreligiøs, bedriver man en religionssynkretisme som verken tar publikum eller de ulike livssynene på alvor.  

Så er det underlig at Human-Etisk forbund mener at fravær av forkynnelse vil gjøre NRK livssynsnøytral. Alle mennesker har et livssyn, og både journalistikk, redaksjonelle vurderinger og de ulike programmenes formidling formes av de ansvarliges virkelighetsforståelse. Så det er en utopi å tro at man kan gjøre en kanal, som formidler budskap døgnet rundt, livssynsnøytral. I stedet må vi løfte opp både livssynsformidling og livssynsjournalistikk i NRK. Det vil øke folks bevissthet og gjøre oss i stand til å gjenkjenne og vurdere spor av livssyn i alt som formidles – og ikke minst hva vi ønsker skal forme vår egen overbevisning om hva som er sant, rett og godt. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.