«Mens julesanger strømmer ut fra både radiostasjoner og kjøpesentra i ukene før jul, er påskesangene fraværende på veg inn i høytiden. Hva er det som gjør at juleevangeliet får så mye sterkere gjennomslag i det offentlige rom enn det påskeevangeliet får?»  spurte biskop Ingeborg Midtømme i Dagen 26.mars.

Først og fremst trenger vi kristne å gjenoppdage påsken som en kristen høytid. Fyll opp kirkene, om det er på fjellet eller i lavlandet. Skap felles skikker eller ritualer som bringer påskens budskap inn i hjemmene, om det er skriftlesing, spesielle måltider eller pynting av hjemmet. Syng! Gjenoppdag gamle, vakre påskesalmer. Skriv nye påskesanger. Og del dem slik at de også kan slå rot utenfor menigheten. «Dere er verdens lys», sier Jesus, og forteller at det er vi som har ansvaret for at lyset fra påsken skal lyse også i fremtiden.

I tillegg til dette, foreslår jeg også en målrettet og langsiktig satsing for å prege mediene med påskens budskap:

1. Vi trenger journalister som kjenner påskens budskap og forstår relevansen til vår tid.

Den objektive journalist finnes ikke. Selv om man skal tilstrebe en objektiv fremstilling, bidrar journalistens egne synspunkter i stor grad til å forme journalistikken. En rekke spørsmål er avhengig journalistens virkelighetsforståelse: Hvilke saker er verdt å dekke? Hvilken vinkling skal saken ha? Hvem skal intervjues? Hvilken rolle ønsker vi å gi intervjuobjektene: skurk, helt, offer, ekspert?

Påskens budskap er viktig i nyhetsbildet også i vår tid, men om dette skal prege mediene, trenger vi journalister som deler den forståelsen. Historien om påsken må få en naturlig plass i redaksjonsmøtene.

For det første må journalister få tilbud om kursing og etterutdanning for å forstå livssynsmangfoldet i samfunnet, der den kristne tro er helt sentral. For det andre trenger også pressen journalister med en kristen tro, som kjenner dette landskapet fra innsiden. Her må kristne fellesskap målrettet utruste mennesker til å leve ut sin tro på jobben, slik vi blant annet gjør gjennom konferansen Hellig Hverdag. Dette handler ikke om å gå på kompromiss med journalistisk uavhengighet og integritet, men om å berike journalistikken med sin kompetanse.

2. Vi trenger programskapere som utfolder seg i påskens dramatiske landskap.

Påskehistorien er full av nerve. Hele kosmos er i spill, kampen mellom godhet og ondskap når sitt klimaks, menneskene rundt Jesus svikter og bedrar – og i det som fremstår som det endelige nederlaget på korset, vokser det frem en spire til en kirke som har preget en hel verden. Fortsatt blir menneskeliv forvandlet på grunn av en hendelse for 2000 år siden. Her er et enormt potensial for å skape godt innhold som kan prege populærkulturen.

Jeg er overbevist om at kompetansen og kreativiteten finnes blant kristne programskapere. Men de trenger at vi andre står med dem i neste punkt:

3. Vi trenger kristne som forstår hvor viktig underholdning er, og som investerer økonomisk i å få påskens budskap delt i mediene.

Selv om noen av de siste kristne filmene fra USA har gått bra økonomisk, er det norske markedet for lite til at slike prosjekter kan gå rundt her. Skal påskens budskap leve i mediene fremover, må vi kristne stå sammen for å gjøre nyskapende prosjekter økonomisk mulig å gjennomføre.

Vi har fått inn en rekke gode søknader til Tro & Mediers mediestipend. Noen av disse vil få avslag, ikke på grunn av kvaliteten på prosjektet, men på grunn av begrensede midler til utdeling hos oss. Jeg håper denne trenden kan snu, og at vi allerede i 2019 kan dele ut betydelig større midler for å hjelpe andre å lykkes med å dele påskebudskapet i mediene. Her vil jeg gjerne utfordre kristen-Norge, som har en rik tradisjon i å gi midler til misjon: Norge er en stor misjonsmark, og det er vi kristne som har ansvar for å holde historien om Jesus levende blant oss.