Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Da jeg studerte journalistikk fleipet en lærer om at «for å få jobb i TV 2 må du være pen». Spøken er kanskje ikke langt fra sannheten.
– Jeg skal se den kvinnen – bortsett fra Karen-Marie Ellefsen – som er programleder etter fylte 60. Det tror jeg ikke vi kommer til å oppleve. Jeg ser jo tydelig hvilke type kvinner det er som velges ut til å være programledere til nye konsepter, ikke sant? sa TV 2-programleder Signe Tynning (52) til VG for to år siden. Til høsten slutter hun som programleder i «God Morgen Norge».
Den ene dagen fokuseres det på negativt utseendepress i mediene, for eksempel Dagbladet som på forsiden 28.mai skriver: «Nesten ingen unge er fornøyde med egen kropp». Andre dager brukes bilder av pene og avkledde jenter som trekkplaster til saker, spesielt på nett.
Utseende- og kroppspresset er sterkt i samfunnet vårt. Likevel er det vanskelig å få stoppet det skadelige fokuset som fanger folk i konstant misnøye. De som lager diverse skjønnhetsprodukt har så klart interesse av at folk ikke er fornøyd, og derfor kjøper produkt som de tjener penger på. Men presset blant jevnaldrende gjennom sosiale medier er også sterkt:
– Nå brukes sosiale medier, som Facebook, Instagram, Snapchat og blogger til å promotere kropp, utseende og vellykkethet. Dette har alle full tilgang til hele tiden. Det er mye vanskeligere å vokse opp og ha tro på seg selv i dag, enn da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, sier Therese Mathisen til Aftenposten. Hun er stipendiat ved Norges idrettshøgskole og arbeider med en doktorgrad om behandling av spiseforstyrrelser.
Hun advarer mot alvorlige konsekvenser av å spise lite mat og trene mye i jaget etter «sommerkroppen». Det kan i verste fall føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer og benskjørhet. I tillegg er det risiko for å bli deprimert og tungsindig, og noen får sosial angst og spiseforstyrret adferd.
Mathisen sier det man kan gjøre i møte med utseendepresset er å overbevise seg selv om at det finnes andre verdier i livet enn å se bra ut i bikini. Men hvis unge føler at hele deres identitet blir dømt ut fra hvordan de ser ut, er det ikke så enkelt å overbevise seg selv om noe annet. Jaget etter «den perfekte kroppen» er ikke noe ungdommer har funnet på. Og her bør vi voksne ransake oss selv. I hvor stor grad dømmer vi andre ut fra kropp og utseende? Hva er det som gjør at man kan ha tro på seg selv? Må man se bra ut eller være best innenfor sitt fagfelt eller sportsgren?
Det enorme fokuset på kropp og utseende sier mye om samfunnet vårt, og handler dypest sett om menneskesyn. I dag er mange mer opptatt av å forbedre sitt «ytre» enn sitt «indre». Men kan vi skylde på ungdommene for denne utviklingen? Hvilke signaler gir vi til unge om hva som er grunnen til at de kan ha tro på seg selv?
Den febrilske kampen mot aldringstegn taler sitt tydelige språk om hvor høyt den eldre generasjonen skatter utseendet. Tror vi, som foreldregenerasjonen, selv på at alle mennesker har like stor verdi – uavhengig av utseende eller prestasjoner? Og kommuniserer vi dette tydelig til de unge?
Heidi Ryste, BT-journalist og blogger, poengterer hvordan vi mister fokus i jaget etter den tilsynelatende perfekte kroppen. Hun har kreft, og ønsket om å gå ned noen kilo før sommeren ble besvart på en brutal måte. Smertene og kvalmen gjør at hun ikke klarer å spise særlig, i tillegg har hun et langt arr på magen, en stomipose – og flere andre plager: «Tanken på at folk med helt velfungerende kropper stresser med å få den til å se litt annerledes ut til bikinisesongen, gjør meg bare trist. Jeg skulle mer enn gjerne byttet. En skummetmelkhvit og litt dvask kropp hadde vært helt greit.»
Hvis unge får signaler om at det å ha et godt liv betyr å ha et fint utseende og veltrent kropp – er det da rart at de sliter seg ut på veien for å nå disse målene?
En motmedisin som med fordel kan inntas daglig, for både voksne og unge, er denne setningen:
Verdi som menneske er ikke noe man får og som kan graderes, men noe man er født med – og som er konstant gjennom hele livet.
Mediekommentaren kan benyttes fritt med kildehenvisning
