– Jeg ønsker å lage ting som peker på en ny sjanse, peker på at folk er gode nok som de er

– Jeg tenker jeg ikke har gjort noe spesielt, men jeg sier og mener ting som mange er enige i – som de kan kjenne seg hjemme i. Ordene tilhører den ferske vinneren av Medierosen, Trygve Skaug. Han prater rolig, med en stemme som varmer. På en måte kan man kjenne varmen fra hjertet hans gjennom ordene.

Trygve Skaug har på kort tid vokst seg frem til å bli en favoritt i sosiale medier. Med sine hverdagslige, men nære dikt, kan han definitivt kalles en influenser med over 93.000 følgere på Instagram. Artistens konserter selges ut og om kort tid gir han ut enda en diktbok – den sjette av sitt slag.

– Alle jobber med forskjellige ting og jobben min er å reise rundt og spille, prate og skrive ting som folk ser på nettet. Så har andre folk andre jobber. Det handler litt om at en får lov til å … jeg føler ofte at …

Trygve tar en pause. Han tenker seg om og justerer ordene sine. Han er god på det – å bruke ord.

– Responsen jeg får i innboksen min viser at mennesker ofte opplever at jeg sier det de tenker. Det er hyggelig, for jeg driver med hverdagslig formidling.

Legger hjertet på pulten

Den høyreste karen på 34 år vokste opp i Trøgstad i Østfold, men da han skulle begynne på videregående gikk turen til Os og Kongshaug musikkgymnas. Her startet karrieren som etter hvert skulle skyte fart.

Etter flere oppturer med bandet StMorritz frem til 2012, ville han prøve seg som soloartist. Det var også da han begynte å gi ut diktbøker.

I løpet av årene i StMorritz hadde det skjedd en endring i Trygves måte å skrive på. Der engelsk tidligere hadde vært foretrukket som uttrykksform, begynte han nå å skrive på sitt eget morsmål.

– Jeg har tenkt mye på det, for jeg skrev tekster på norsk tidligere også. Noveller og dikt som jeg ikke viste til noen. Jeg syntes låtskriving på norsk var vanskelig. Så fikk jeg et bilde i hodet da jeg satt og skrev en tekst med hjelp fra en engelsk ordbok, forteller han.

I hodet dukket spørsmålet opp: «hva ville jeg slått opp i om jeg skulle skrive på norsk?». Da gikk det et lys opp for poeten.

– Da hadde jeg selvsagt lagt hjertet på bordet og slått opp i det i stedet. Det ble grunntanken min videre. I stedet for å ha en engelsk/norsk-ordbok, har jeg hjertet mitt liggende på pulten. Jeg tror det er viktig å tørre å lage musikk og tekster på norsk.

Håpets influenser

Kunstnere er ulike, men mange lager kunst uten å tenke på mottakeren. Trygve plasserer seg på motsatt side – han ønsker å være til glede for personen i den andre enden.

– Jeg er ikke så opptatt av folk skal like det jeg lager, men jeg vet hvem som er i den andre enden. Jeg vet at det sitter en kar der som har mistet datteren sin. At det er en på 17 år som har lyst å prate om vonde ting, men som ikke har noen å prate om det med. Det sitter en dame på 34 som har blitt forlatt av mannen.

– Det er mange skjebner der ute. Mange lyse historier også, legger han til.

Og Trygve tar seg tid til hver enkelt. Han ser dem. På en måte kan han kalles håpets influenser. Og det er mye av grunnen til at han ble stemt frem til, og mottar, Medierosen fra Tro & Medier.

Heldig som fikk heiaropet

«Gjennom sin artistkarriere, sine dikt til 93000 følgere på Instagram og sine andakter på Morgendandakten, er Trygve Skaug en håpets budbærer til mennesker i dag. Han bringer omsorgsfulle, jordnære, oppmuntrende og tankevekkende perspektiv på livet. Trygve Skaug legger aldri skjul på sin kristne tro, men når likevel inn med sitt budskap langt utenfor kristne kretser.  

Juryen vil spesielt vektlegge hans engasjement for det man – litt urettferdig – vil kalle for de svake blant oss. Han tenner lys, heier dem frem og gir mennesker fremtidstro. Dette engasjementet møter vi i sanger, dikt og andakter. Trygve Skaug er en verdig vinner av Medierosen 2019!»

Slik lyder juryens begrunnelse for hvorfor Trygve Skaug mottar hedersprisen.

– Det er en veldig vakker måte av folk å heie meg frem på. Det er så mange andre som jeg tenker skulle hatt denne prisen, men jeg var heldig denne gangen som fikk heiaropet.

Ønsker å skape en bedre dag

Han er ydmyk, men legger ikke skjul på at hederen betyr veldig mye.

– Det betyr mye at så mange har trykket på den knappen. Jeg tolker det som at jeg må fortsette med det jeg gjør – og det lover jeg å gjøre, sier han.

Fra de første ordene ble delt på Instagram har han vært tro mot sine følgere, og seg selv. Selv når nullene har lagt seg bak følgertallet på Instagram, har han ikke følt behovet for å endre, eller tenke, annerledes på hvordan han opptrer på de sosiale, digitale plattformene.

– Noe av grunnen til at de er der, er det jeg har lagt ut tidligere. Da tåler de at jeg fortsetter å gjøre det jeg pleier.

Men tanken bak det som legges ut er tydelig.

– Jeg føler at hvis jeg har laget noe gjør at folk er nedstemt eller mismodig, da har jeg feilet. Jeg ønsker å lage ting som peker på en ny sjanse, peker på at folk er gode nok som de er. Jeg vil vise lyse ting. Ting som forhåpentligvis gir en bedre, ikke en verre dag av å lese det jeg skriver. Det er målet mitt.

– Flere dager å bry seg om

Magefølelsen er også avgjørende for hva som legges ikke ut – ikke tallet på toppen av siden. Men ting har endret seg. Mottoet «Jeg skal ikke gjøre noens dag dårligere» har blitt tydeligere.

– Nå er det flere personer sine dager å bry seg om enn det var i starten. Det tenker jeg på. Før kunne jeg raljere over noe. Politikk eller verdispørsmål i samfunnet, men det er mange år siden jeg sist la ut noe i sinne. Selv om jeg følelsesmessig blir opprørt over vonde ting som skjer.

Med kone og tre barn har han også flere enn seg selv i tankene.

– Det jeg deler blir jo liggende. Jeg ønsker å formidle verdier som barna kan speile sine egne verdier opp mot. Jeg etterstreber å ha den samme stemmen der jeg er. Hvis jeg har lagt ut noe som er feil, passer jeg på å si unnskyld.

For noen år siden gikk han hardt ut mot russelåtprodusenter som skrev låter med grove tekster.

– Jeg brukte ord jeg ikke burde brukt. Da fikk jeg lov til å si unnskyld og opplevde at de tok imot den og vi ordna opp oss imellom.

– Man kan velge å smile

Trygve ønsker dialog – om det er for å si unnskyld eller for å gi mennesker håp. Han har selv valgt en plattform hvor han ikke kan prate i monolog, men som legger opp til dialog.

– Jeg bruker ganske mye av tiden min på kommunikasjon med folk i innboks. Særlig på Instagram og Facebook. Noen mennesker har sine verste dager og vi prater om det. Andre har lysere dager og forteller om det.

Han er opptatt av de små møtene i hverdagen.

– Jeg vil ikke være han som pøser ut innhold og er ikke-kommuniserende. Jeg har ikke det bilde på det jeg gjør.

Han sammenligner sin måte å skrive på som å møte en person på gata.

– Man kan velge å smile til noen vi ikke kjenner. Man vet ikke hva det gjør med dagen til den personen. Sannsynligvis gjør det ikke dagen verre. Slik tenker jeg når jeg skriver. Jeg skal ikke putte ut noe som gjør det verre for noen. Hvis alle tenker slik, blir det mye lys der ute.

– Mange jeg prater med på nett gir et inntrykk av at det er et umettelig høl av mørke ting der ute. Jeg kan putte lyse ting oppi og hvis flere gjør det, så hjelper det. Jeg er for at flest mulig gjør det. Det trengs.

Morgenandakten

Men Trygve Skaug er ikke bare å finne på de “moderne” medieplattformene. Flere ganger har stemmen hans fylt tusenvis av hjem via radioen – og ikke gjennom en av hans mange låter som samlet har over 220 uker på NRK P1s A-, B- og C-lister – men gjennom Morgenandakten.

– Troen betyr mye for meg i mitt liv. Et fint sted å prate om den på er Morgenandakten. Det er en tillitserklæring å få lage den. En flott oppgave å få.

Der, tidlig på morgenen, der finner virkelig Trygves motto sin plass.

– Jeg har en tanke om å si noe som ikke gjør dagen dårligere. Da er det veldig stas å få prate der. Folk er på vei til jobb, opp av sengen eller på vei til en manglende jobb.

– Jeg opplever min tro som stabil

Det skal ikke mange søk på nettet til for å se at Trygve tror på Gud. Det er ingen hemmelighet og han deler trostanker innimellom, men han er forsiktig med å dele noe skråsikkert.

– Jeg flagger det ikke så høyt, verken på sosiale medier eller på privaten. Jeg er slik jeg er på nett. Det handler mer om at jeg opplever min tro som stabil og jeg vet hvor jeg har den. Men det er også deler av meg som leter, tenker og spør. Så føler jeg ikke at jeg har problemer med å legge ut undringstanker om tro, og jeg passer på at jeg i dagliglivet, og på internettlivet, ikke sier noe som jeg ikke mener. 

Derfor er poesien et godt rom å være i for Trygve.

– Jeg skriver ting som tolkes. Noe av det jeg skriver er rett frem, men poesi er tolkbart. Det føles veldig fint. Så er det helt greit at noen andre har behov for å uttrykke sin skråsikkerhet. Samtidig har jeg opplevd mange ganger i innboksen min at det er andre personers skråsikkerhet som gjør at den personen ikke har det bra. Da er jeg gjerne han i feeden som ikke bidrar til å helle vann på den møllen.

Idébanken fylles opp

Like over nyttår gir Trygve Skaug ut både diktbok og album. Som han sier selv, det er mange tråder som skal dras i og ballonger som skal holdes i luften, men kan han gå tom for poesi?

– Nei, jeg er ikke redd for det nå. Jeg føler dagene sjelden har nok timer. Jeg er mye sammen med familien. Det er de som er hovedprioriteten nå, ikke kunsten. Men jeg noterer ned ideer og de blir de liggende, så tar jeg de opp når jeg er i skrivestua. Jeg har mange eldre kunstnervenner som beskriver at de ikke går tom. Jeg håper jeg får være med i den statistikken.