Noen ganger opplever vi i Tro & Medier en ekstra begeistring for personer eller hendelser i mediebildet, der den kristne troen er tydelig til stede. Hva er det som utløser begeistringen og er det mulig å bidra til å skape flere slike mediehendelser som gir et positivt vitnesbyrd om Jesus? 

Forrige uke delte vi ut Medierosen 2021 til Thor Haavik, også kjent som «Farmen-presten». Publikum hadde stemt ham fram blant en liste på seks nominerte kandidater. I etterkant av dette delte vi en post på Facebook som i skrivende stund er likt av over 4000 og har mer enn 1100 gratulasjoner i kommentarfeltet. Slike tall er ikke hverdagskost for oss og viser noe av begeistringen og engasjementet Thor Haavik evner å skape.  

Noe av det samme så vi de årene Lisa Børud og Andreas Håtveit fikk Medierosen. Eller i 2017, da artisten Lewi Bergrud hentet ned sin mor Hanna Bergrud på scenen i NRK-programmet «Beat for beat», for å bli med på sangen «Sjelen den trenger til hvile». «Det eneste håp som jeg eier, det har jeg o, Jesus, i deg», sang de, og berørte både de andre deltakerne og oss seere – noe som gjenspeilte seg i begeistringen vi så i sosiale medier i etterkant.  

Hva er dette for noe? 

Jeg tror det handler om at vi som kristne er trette av å være i kampmodus, trette av å oppleve at vi er på vikende front og alt for ofte reagerer, mer enn å være et offensivt folk som definerer mediebildet. Så dukker de opp, de personene som utstråler glede og begeistring over å være kristen og tilhøre Jesus. Som ikke står med lua i hånda og unnskylder seg, men trygg og frimodig henter kristentroen frem fra det sekulære bøttekottet og viser den frem som en glede i hverdagen. 

At de nevnte personene klarer å skape begeistring, handler selvsagt også om personlighet og karisma. Men det er noe mer, noe dypere, noe som gir oss et glimt av en annen og vakker virkelighet. Eller en himmel over livet, om du vil. 

Kan vi håpe å se dette hos flere kristne i mediebildet? Ja, det er jeg overbevist om! Men det finnes ikke enkle kommunikasjonsplaner som kan fikse dette; det er andre mekanismer som gjelder her. Her kommer fire punkt på den veien, fire «ingredienser» i det å fremelske personligheter som begeistrer og peker på Jesus i mediene: 

For det første: Vær et vitne for Jesus. Et vitne er en person som har opplevd noe og forteller det videre. Dette har vært sentralt i den kristne kirke helt siden pinsedag – og uttrykkes konsist av Peter i Apostlenes gjerninger kapittel 4, der han er i forhør hos Det høye råd: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt». Derfor vil det vesentligste i det å være et vitne, være å oppsøke det som er verdt å fortelle videre.  

For det andre: Ikke tro på sekularismens løgn om at troen er en privatsak. Den har preget generasjoner med kristne, der vi ikke orker eller våger, og heller lar troen få holde seg i menighetslokalet eller våre egne hjem. Dermed går tusenvis av mennesker glipp av verdens viktigste budskap. 

For det tredje: Del din historie. Ingenting er så sterkt som når mennesker i ord og gjerning vitner om at noe godt har skjedd med dem. Sett ord på troen din. Skriv det ned eller snakk med andre om det, så det blir en del av ditt naturlige vokabular. Ikke påtrengende og ubehagelig, men ekte, naturlig og gledesspredende.  

For det fjerde, og den går til kristne ledere: Utfordre og utruste mennesker til å gå inn på mediearenaen for å være en stemme for Jesus. Pek på mediene som en arena der vi skal definere, ikke bare reagere. Gå sammen med den kreative, som vil bli innholdsskaper eller influenser, eller sannhetssøkeren, som vil bli en journalist. Bygg karakter i dem, så de tåler trykket det kan være å være et vitne på en ganske sekulær arena.  

Så vil vi i Tro & Medier svært gjerne dele ut både Medierosen og mediestipend til neste generasjons Jesus-vitner i mediene! 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.