Filmfortellingen er fantastisk som formidler av kristen tro. Men hvorfor får ofte «faith-based» filmer dårlige anmeldelser?  

Bibelen forteller at mennesker er skapt i Guds bilde – og Gud står bak all kreativitet og skaperglede. Dersom vi speiler Gud, kan også vi skape og være kreative. En viktig årsak til at det lages «faith-based» filmer er for å uttrykke hvor viktig relasjonen til Gud er, misjonstanken er sentral. Noen kaller det en form for tilbedelse, å bruke sine evner for å fortelle andre om dybden og bredden i Guds kjærlighet. Filmer berører oss ofte sterkt gjennom hele arsenalet av virkemidler – det skulle bare mangle at ikke kristne kan bruke dette verktøyet til å peke på Jesus og å ære Gud.   

Les om film og populærkultur på Damaris Norges side snakkomtro.com.

Den andre motivasjonen er oss som ser på: Kristne er et publikum som ofte er undervurdert. Filmindustrien reflekterer i liten grad troendes åndelige verdier på en troverdig måte. Kristen tro er ofte visket bort også i historier der den er viktig, som i filmen om Johnny Cash, Walk the Line. Det er inspirerende å se karakterer som man kan kjenne seg igjen i få et møte med Gud som endrer deres liv. Fortellinger om hvordan disse filmene har styrket mennesker i deres tro er mange.  

Likevel får ofte «faith-based» filmer relativt dårlige anmeldelser. Handler det om at budskapet er så radikalt at det blir misforstått? Kanskje, men ikke bare. Et moment er at flere av de mest kjente filmene er mer opptatt av hva som blir sagt enn hvordan det blir sagt. Enkelte sier at der Hollywood strever etter kunstnerisk storhet, strever kristne etter å kommunisere gode (kristne) budskap. Det er i utgangspunktet bra, men innpakningen, kunsten, er viktig for at budskapet skal oppfattes som troverdig. Dersom manuset eller skuespillet ikke er godt nok eller budskapet overtydelig, blir ikke filmene så interessante for andre. De oppleves som laget for menigheten.  

“Gud, gi meg internett!” Det var bønnen Kjetil Fyllingen ba tidlig på 2000-tallet. Han kjente seg kallet. Les om lederen for Tro & Mediers mediemisjonsarbeid her.

Et annet moment er at historiene ofte er for «rene», de viser ikke troverdig det skitne og ødelagte i livet som Gud frelser fra. Ofte ordner alt seg også fint, uten at synden får konsekvenser for livet. Kanskje ser publikum gjennom fingrene med dette for å vise at innholdet er velkomment, men det kan skape avstand til den som opplever at livet er mer komplisert. Derfor er det gledelig at det lages stadig flere helhetlig gode filmer, både teologisk og kvalitetsmessig.  

Damaris Norge er en selvstendig virksomhet som eies av Tro & Medier. Les mer om Damaris her. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.