Kirkesamfunn bør engasjere seg mer i digital etikk
Hva som dukker opp, og ikke minst hva som ikke dukker opp, på skjermen din når du klikker deg inn på Facebook, Instagram eller TikTok er ikke tilfeldig. Svært mye styres av algoritmer, det vil si en måte sidene er programmert på, som bestemmer hva akkurat du skal få se og ikke få se.
– Du kan ikke vite hva barna ser på TikTok bare ved å ha en egen konto der. Det de ser er veldig annerledes enn det du blir vist, sier Leonora Onarheim Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og forsker på blant annet digital etikk.
– Digital etikk handler om å forstå hva som skjer i den digitale verden og diskutere hvilke endringer som skjer samt hvilke betydninger og konsekvenser disse har for samfunnet og den enkelte, forklarer hun.
Bergsjø mener kirken, som i tidligere tider har vært en viktig pådriver for noen av de grunnverdiene vi har bygget samfunnet, menneskerettigheter og demokrati på, nå har overlatt etikken på det digitale feltet til kommersielle selskaper.
– Det er ikke gitt at de tjenestene vi bruker støtter opp om de verdiene vi ønsker å fremme. Her er det en viktig fallgruve vi ikke snakker nok om. Det digitale er nemlig ikke etisk nøytralt. Det er ladet, og det må vi forstå for å få brukt det på en god måte, sier hun.
Les også: Veiskilt i mediemylderet
Etterlyser kirkesamfunn
Bergsjø, som har doktorgrad i systematisk teologi, var en av gjestene under årets Trosopplæringskonferanse og utfordrer både trosopplærere og kirkesamfunn generelt til å ta større del i debatten rundt digital etikk.
– Kirkesamfunn har vært etterlyst innenfor det digitale feltet i flere år. På konferanser som har samlet representanter for ulike bransjer, næringsliv, politikk og interesseorganisasjoner, har kirkesamfunnene stort sett vært fraværende, sier hun til Kristelig Pressekontor, men legger til at hun ser en begynnende endring.
– Mitt ønske er at flere av lederne i kirkesamfunnene engasjerer seg og vil tenke systematisk rundt dette, ikke bare de som jobber direkte med barn og unge.
Undersøkelser gjort for Medietilsynet viser at unge (under 30 år) og eldre (over 60) er overrepresentert i gruppen med lav kritisk medieforståelse.
Bergsjø mener det er viktig at de voksne sitter sammen med barna og diskuterer hva de ser, og også problematiserer hva de ikke ser.
– Både algoritmene og de menneskelige moderatorene på for eksempel TikTok gjør at innhold fra mennesker med nedsatt funksjonsevne, overvektige eller andre marginaliserte barn ikke vises like ofte. Det gjør noe med hvordan barna oppfatter virkeligheten og hvilket mangfold som finnes. Hva skjer når våre barn bare møter en idealisert, sensurert verden på nett? Det må vi snakke med dem om, sier forskeren.
Intern refleksjon og offentlig diskusjon
Forskeren på digital etikk mener ikke nødvendigvis at kirkesamfunn skal slutte å bruke plattformene på sosiale medier, men hun mener alle bør ta diskusjonen internt.
– En er nødt å i alle fall reflektere over hvorfor og hvordan en bruker de sosiale mediene. Det er det første skrittet. Det viktigste som skjer i den digitale etikken er samtalen vi har for å prøve å forstå hva som skjer og hva vi kan gjøre med det.
I tillegg til den interne refleksjonen mener Bergsjø at kirkesamfunnene bør ta et tydelig standpunkt i den offentlige diskusjonen.
– Jeg tenker at kirken ikke har utspilt sin rolle her. Den trenger ikke være en motkultur, men en tydelig stemme for den gode etikken og en klar holdningsskapende agenda. Så kan man be om at tjenestene skal bli bedre, sier hun.
Profitt over menneskeverd
Selskapene, som i all hovedsak drives av profitt, vil ikke nødvendigvis sørge for at etikken som ligger til grunn for deres tekniske løsninger tar vare på menneskeverdet. Den siste tiden har den tidligere Facebook- ansatte Frances Haugen blant annet avslørt at selskapet, som også eier tjenesten Instagram, var klar over at måten deres algoritmer fungerte på førte til negativt selvbilde hos unge jenter.
– Selskapets ledelse vet hvordan de kan gjøre Facebook og Instagram tryggere, men vil ikke gjøre de nødvendige endringene fordi de har satt sin astronomiske fortjeneste foran mennesker, sa Haugen i en høring i det amerikanske Senatet.
Bergsjø mener diskusjonen på lang sikt handler om hvordan vi kan være med å sikre at de verdiene vi ønsker at samfunnet skal bygge på, som for eksempel menneskerettigheter og demokrati, fremmes via de digitale mediene og ikke hindres.
– Barn er på nett og har smarttelefoner. Dette er i ferd med å endre hele konseptet barndom, hvordan vi er sammen, snakker sammen og møtes. Her må vi engasjere oss, sier hun. KPK
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver i nettVerket eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Jarle Mong vinner Medierosen 2024 – Egil Svartdahl hedret med hederspris
OSLO, 14. oktober – Mandag var det duket for den årlige utdelingen av Medierosen, som i år ble utdelt i Normisjons lokaler i Staffeldts gate 4. Jarle Mong (43) ble tildelt prisen for "å være en modig og viktig kristen stemme i samfunnsdebatten." Samtidig ble Egil...
På søken etter mening? Da er dette nettkurset for deg!
Tro & Medier er glade for å kunngjøre lanseringen av vårt nye nettkurs, “Drikk - Hva tørster du etter?”, tilgjengelig på myjourney.no.jesus.net. I kurset utfordrer Daglig leder i Tro & Medier, Jarle Haugland, deg til å reflektere over livets store spørsmål:...
Be for mediene, og ikke gi opp før Gud svarer!
Hvordan kan vi som kristne prege mediearenaen, en samfunnsarena som preger oss stort? Det er et av de viktige spørsmålene for oss i Tro & Medier når vi arbeider med å gjøre Jesus synlig i mediene. Er det mulig å utgjøre en forskjell i et sekularisert mediebilde?...