Kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, Arild Ove Halås, er både skremt og rystet over hva en del kristne får seg til å skrive på Facebook og andre sosiale medier.

Da jeg gikk på søndagsskolen lærte jeg en sang (som ikke var den beste verken pedagogiske eller teologisk) som gikk slik: «Vær forsiktig lille munn hva du sier…».

Jeg har tenkt på den sangen de siste ukene/månedene, mens stormen rundt Trond Giske og senere Sylvi Listhaug har rast på det verste i media og på sosiale medier. Og jeg kunne tenkt meg å føyd til et nytt vers «vær forsiktig lille finger hva du skriver» og «vær forsiktig hva du deler og du liker».

Jeg er dypt rystet, sjokkert og skuffet over hva mange av mine Facebook-venner setter på trykk. Ekstra ille synes jeg det er at mange kristne er blant de som skriver, liker og deler ting som er direkte forkastelig. Jeg har flere ganger skjemtes over ytringer som er skrevet av mennesker som bekjenner troen på Jesus som herre og frelser. Særlig skremt har jeg blitt over en del kristne som har et såkalt «konservativt» bibelsyn. Bedehusfolk, pinsevenner og andre kristne. Mennesker som er veldig bibeltro i de fleste teologiske spørsmål, men som ser fullstendig bort fra hva Bibelen lærer oss om hvordan vi omtaler hverandre.

Så dette er først og fremst skrevet til de som ytrer seg på sosiale medier, i samtalen rundt kjøkkenbordet, i lunchpausen på jobben m.m. (og særlig til deg som kaller deg en kristen).

I kristne sammenhenger er de politiske meningene ulike, og det er et godt og sunt tegn i et demokratisk land. I en vanlig middels stor bedehusflokk finner du mennesker som stemmer på de fleste politiske parti. Få av oss finner et parti som vi er hundre prosent enige med i alle spørsmål, derfor stemmer de fleste av oss på det partiet som i sum har den politikk vi er mest enig i og som vi tror er den beste for landet vårt.

Samtidig må enhver gjøre jobben med å se igjennom partiprogrammet til det partiet man stemmer på. Vi stemmer ikke først og fremst på enkeltpersoner, men på det programmet de går til valg på.

Den kristne forsamling skal ikke gjøres til en politisk arena. Vi kan alltids diskutere politikk rundt kaffebordet i pausen, men de kristne møtene skal ikke brukes til å fremme et spesielt politisk budskap. Kristne vurderer EU-spørsmålet, innvandring, økonomi, landbruksoppgjør m.m. ulikt og i forsamlingen skal det være rom for det. Derfor har det også vært viktig for meg som kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon å ikke flagge partipolitiske meninger.

Særlig striden rundt Sylvi Listhaug har fått det til å koke over for mange. Ytringene på diverse sosiale medier er harde og sterke. Mange kristne engasjerer seg sterkt i diskusjonene, og så er det noen som skriver ting som er langt over streken.

Jeg har blant annet registrert følgende utsagn på facebook de siste månedene:

Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, en landssviker, en forræder, tåkefyrste, løgner, ypperstepresten som korsfestet Messias og det er endatil blitt beklaget at han ikke ble skutt på Utøya.

Sylvi Listhaug er en korsfestet Messias, en martyr, en frelser, men også en idiot, en rasist og en djevel.

Knut Arild Hareide har blitt kalt for judas, quisling, mannen som avkristner Norge og det er skrevet at han burde fått en løkke rundt halsen.

Jeg ser også at mange kristne ukritisk deler og liker innlegg fra ulike internettsider som både har et tvilsomt forhold til fakta og som har et sterkt negativt syn på blant annet muslimer m.m. Vær varsom med hva du deler på facebook, ved å dele setter du navnet ditt under innholdet.

Jeg lurer virkelig på hva som får mennesker (både kristne og ikke-kristne) til å ytre slike hatefulle ting som vi har sett den siste tiden. Og jeg er skremt på hvilke tanker som ligger bak. Jeg lurer også på om enkelte av mine kristne facebook-venner i det hele tatt leser i Bibelen eller hører etter hva som forkynnes i den kristne forsamlingen?

Bibelen lærer oss at vi skal være gode mot alle mennesker, vi skal snakke vel om hverandre, vi skal bære over med hverandre, være vennlige mot hverandre. Det mangler mye på samklang mellom liv og lære for mange kristne på facebook for tiden. Det hjelper lite å ha riktig syn på de teologiske spørsmålene som er til debatt, hvis du samtidig omtaler andre som en judas eller en kjeltring.

Det er også verdt å merke seg at både Listhaug og Støre bekjenner en personlig kristen tro på Jesus. Dermed er de mine kristne søsken, uansett om jeg er enig eller uenig med det de står for. Bibelen sier vi skal være gode mot alle, men mest mot troens egne folk. Hvor det bibelordet ble av når noen postet sine hatefulle ytringer på facebook kan man jo lure på?

Når man kaller Støre en landssviker og Listhaug en djevel, hvor ble bibeltroskapen av i møte med ordet «la ikke råttent snakk gå ut av deres munn» ?

Saklig debatt, sterke meningsbrytninger og friske diskusjoner en god ting som hører ytringsfriheten og demokratiet til. Men det tankegods som dypest sett ligger under de mange hatefulle ytringer på facebook er jo det motsatte av demokrati. Tanken er jo faktisk at de som ikke er enige med meg har ikke rett til å ytre seg, ja i ytterste konsekvens har de ikke engang livets rett.

Jeg vil oppfordre alle som leser dette om å ta til motmæle mot de mange grove og hetsende innlegg som ligger på facebook. Vær også veldig oppmerksom på hvilke sider du liker og deler med andre.

Arild Ove Halås
Kretsleder Nordmøre og Romsdal Indremisjon
ao.halaas@imf.no