Det finnes en bedre historie om likestilling, mangfold og inkludering
– Om vi mister slike kunder, driter vi i. De kan dra et helt annet sted, ja, de kan dra til helvete, sa Reidar Holtedal i Citroën til DN i høst, etter debatten om kommersielle aktører som støtter Pride.
En slik retorikk er sterkt problematisk. Det er dessverre slik at hat avler hat. Og i forbindelse med regjeringsskiftet vi har vært igjennom, har det uten tvil vært mye hat i medielandskapet. Verdifulle ord som likestilling, mangfold og inkludering brukes som maktredskaper for å minske meningsrommet i offentligheten. Og noen tyr til hatefulle ytringer.
Likestilling, mangfold og inkludering må være forankret i kjærlighet skal de ha kraft i seg.
4.august fikk vi se et annet eksempel fra lederen i Haugesund Avis: – Folk som sprer sin fordømmelse over andre, enten det er med argumentasjon fra konservativ kristendom, islam eller annen religion, må selv vente og tåle å bli marginalisert og krast kritisert av folk som legger mer vekt på humanistiske og tolerante verdier.
I VG ble Kjell Ingolf Ropstad stilt til veggs i spørsmål etter spørsmål av en journalist som ikke aksepterte at Ropstad ikke ønsket å gå i Pride-paraden. «Likestilling, mangfold og inkludering» bevilges bare til dem som innordner seg en bestemt idelogi. Resten får sitt pass påskrevet.
I verdispørsmål er det relevant å spørre: Har du først flyttet en grense, kan du da flytte den igjen?
Ta for eksempel abort-saken. I USA ble det først tillat med abort i 1973 (#RoveWade). Lenge har abortforkjemperne prøvd å flytte grensene og nå har det, i enkelte tilfeller, blitt lovlig med abort helt frem til fødselen i New York. I norske medier har avgjørelsen blitt møtt med gru, men de som jublet høyest og tvitret #RoveWade var Planned Parenthood, som norske Sex og Politikk er medlem av – en organisasjon som gjennom «Uke 6» underviser 40 prosent av grunnskolen om seksualitet.
Sigrid Bonde Tusvik og hennes medsøstre møtte opp under presentasjonen av den nye regjeringen utkledd som karakterer fra den amerikanske tv-serien The Handmaid´s Tale. Dette er en serie hvor kvinner blir tatt til slaver for å produsere barn for par som selv ikke kan få det. Når de sammenligner KrFs kamp for barnets rettigheter med en slik grotesk tv-serie, forsvinner alt håp om respekt for andre. Det er trist å se hvilke løgner noen er villig til å plante for å bli hørt.
«Det er forbausende at man i et liberalt demokrati ikke kan få lov til å inneha et annet standpunkt enn majoriteten i dypt etisk vanskelige spørsmål, men heller blir stemplet som erkekonservativ og religiøs. (Dette selv om man ikke har brukt et eneste bibelvers for å rettferdiggjøre sitt standpunkt)», skriver Maria Victoria Kjølstad Aanje og Maria Elisabeth Selbekk fra Menneskeverd i en kronikk i Dagsavisen.
Vi er et samfunn i desperat behov etter noen som kan fortelle en bedre historie, om livet, om menneskeverd, om kjærlighet. Det grenseløse «alt er love» som Pride forfekter, eller abortforkjempernes ensidige fokus på «kvinnens kropp» gjør at de svakeste glemmes. De som lider under et samfunn der grenser er flytende og subjektive. Evangeliet er en bedre historie, også for et samfunn som vårt – et samfunn i full oppløsning.
Som kirke har vi alltid slitt med å kommunisere Guds godhet og omsorg rundt vanskelige temaer. Dette handler kanskje om vår manglende evne til å snakke sant om livet og en forståelse av kraften som ligger i det? Å kjempe for barnet i mors liv, er ikke forakt for kvinnens kropp. Det er omsorg for de svakeste blant oss. Men samtidig må vi jobbe for å møte mennesker med kjærlighet, uansett livsvalg. Og å mene at ekteskap er en hellig pakt mellom én kvinne og én mann, er ikke å hate, men å tro på en Gud som er god og har gitt et rammeverk for oss som tror. Det er heller ikke å hate de som velger å leve livet sitt annerledes.
Sannheten er at vi er ufullkomne mennesker som ikke klarte å vente til ekteskapet med sex, som har begått utroskap, som føler å være født i feil kropp, som har seksuelle fantasier om andre enn ektefellen, som har uønskede seksuelle følelser for samme kjønn, som er avhengig av porno og som har tatt abort. Evangeliet er gode nyheter for alle!
«Hennes synder, de som er så mange, er henne tilgitt, derfor elsker hun så mye. Men den som har fått lite tilgitt, den elsker lite.» Luk. 7:47
Jesus var ærlig med mennesker, allikevel trakk han mennesker til seg – midt i smerte og sårbarhet. Historien han fortalte hadde kraften i seg til å sette mennesker i frihet. Det er dette vi tror på. Derfor kan vi kan stå støtt på skuldrene til de som gjennom historien har formidlet evangeliet med frimodighet, både i møte med trengsel og marginalisering. Vi har en bedre historie å fortelle om kjærlighet. Den er robust og vil menneskeheten vel. En kjærlighet som beskytter, som taler sant og som ikke bare krever sin rett. En kjærlighet som er forankret i respekt, mangfold og likeverd. Kjærlighet har alltid handlet om å gi. Ut av kjærlighet er jeg gitt stor nåde.
Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.
Alexis Lundh
leder HeltFri.net
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Jarle Mong vinner Medierosen 2024 – Egil Svartdahl hedret med hederspris
OSLO, 14. oktober – Mandag var det duket for den årlige utdelingen av Medierosen, som i år ble utdelt i Normisjons lokaler i Staffeldts gate 4. Jarle Mong (43) ble tildelt prisen for "å være en modig og viktig kristen stemme i samfunnsdebatten." Samtidig ble Egil...
På søken etter mening? Da er dette nettkurset for deg!
Tro & Medier er glade for å kunngjøre lanseringen av vårt nye nettkurs, “Drikk - Hva tørster du etter?”, tilgjengelig på myjourney.no.jesus.net. I kurset utfordrer Daglig leder i Tro & Medier, Jarle Haugland, deg til å reflektere over livets store spørsmål:...
Be for mediene, og ikke gi opp før Gud svarer!
Hvordan kan vi som kristne prege mediearenaen, en samfunnsarena som preger oss stort? Det er et av de viktige spørsmålene for oss i Tro & Medier når vi arbeider med å gjøre Jesus synlig i mediene. Er det mulig å utgjøre en forskjell i et sekularisert mediebilde?...