Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro)
Lederen i Morgenbladet var en respons på en større sak i VG som dokumenterte en seksualisert ungdomskultur, tydelig preget av pornografiske element. Dagen fulgte dette opp på lederplass 2.september, der de skriver: «Når utbredelsen av nettporno uroer sekulære organisasjoner og meningsbærere, burde den bekymre kristne foreldre og menigheter enda mer». Lederen bar tittelen «Ødeleggelsen er et tastetrykk unna».
Det er ikke vanskelig å støtte både Morgenbladet og Dagen i dette. Situasjonen må tas på alvor og føre til handling. Vi må slutte å la oss lamme i møte med en pornorevolusjon som kan virke massiv – og som nesten ikke møter motstand i offentligheten. Frykten for å være moralist må ikke hindre oss fra å hjelpe mennesker som trenger det. Og her må vi som kirke stå sammen, i forebygging og hjelp.
KrF har hentet frem igjen sitt forslag om å innføre pornofilter som standard på nye datamaskiner og mobiltelefoner, etter modell fra Storbritannia. Dette kan få flertall, men møter også motstand fra IKT-Norge, som uttaler til NTB at dette kan være ulovlig inngripen i menneskers nettbruk.
Debatten er viktig, men i Familie & Medier mener vi at det er nødvendig å samtidig gå dypere. Hva mener vi om porno? Er det skadelig? Er det sant at pornoen ødelegger selvbilde og kroppsbilde, og at den gir et usunt syn på sex? Stemmer det at den forvrenger gutters og menns forhold til det motsatte kjønn, der kvinnen blir et objekt for egen nytelse? Er det også riktig at pornoen holder mennesker i bransjen nede i et slaveri? Og hva med ekteskap og familier som går i oppløsning på grunn av pornoens ødeleggende kraft? Eller er det først og fremst et krydder i sexlivet, som noen dessverre ikke klarer å håndtere i eget liv?
Vi ønsker selvsagt både politiske debatter og tiltak velkommen. Men det fratar ikke oss som kristne ansvaret for å bringe frihet til mennesker som opplever pornoens destruktive innvirkning i deres liv. For eksempel er det revnende likegyldig for ekteskapet som er i ferd med å gå i stykker på grunn av den enes pornobruk, hva et flertall på Stortinget mener om porno. De trenger håp, hjelp og helbredelse i skadede relasjoner.
Skal vi å stå der med harmdirrende pekefinger, sjokkert over at noen bruker, og preges av, porno? Nei, men vi må utfordre mennesker til å velge annerledes. Som kristenfolk må vi bringe håp om at et annet liv er mulig. Vi må hjelpe til å velge de viktige relasjonene. Velge å ta de nødvendige kampene i stedet for å oppsøke de kortvarige tilfredsstillelsene. Velge Gud. Og oppdage kraften og friheten i hans nåde.
I Familie & Medier ønsker vi ikke å spre bekymring. Men vi ønsker å utfordre til handling. Derfor er vi i gang med forarbeidet til HeltFri, et arbeid som skal både forebygge og hjelpe mennesker fri fra sin pornobruk.
Hvorfor skriver vi om dette allerede nå, før arbeidet offisielt er lansert? Fordi dette arbeidet haster for dem det gjelder. Og fordi vi ønsker å invitere bredden av kristen-Norge til å stå sammen med oss i dette arbeidet. Det er for stort og viktig til at vi kan stå alene. Dette er i kjernen av misjons- og disippeloppdraget vi som kirke har fått: Å vise vei til han som er sannheten, som kan sette fri og gi et nytt liv.
I Salme 40 sier David:
Jeg ventet og håpet på Herren.
Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
Han dro meg opp av fordervelsens grav,
opp av den dype gjørmen.
Han satte mine føtter på fjell
og gjorde skrittene faste.
Han la en ny sang i min munn,
en lovsang til vår Gud.
Vår bønn er at dette skal bli historien til mennesker som i dag kjemper med pornobruk, Men det er ingen raske veier til dette. Vi trenger at mennesker ber. Og det må jobbes hardt for å velge et liv i lyset. Men midt i dette skal vi få merke at det er Gud som løfter, frigjør og gir nytt liv.
Ill.foto: freeimages.com/Bill Davenport
