Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro).
I hverdagen har de fleste av oss et uproblematisk forhold til Facebook. Vi liker mulighetene det digitale, sosiale nettverket gir oss. Riktignok er det problematiske sider med vår tidsbruk, jakten på likes eller distraksjonen det gir oss i våre analoge relasjoner. Men i det store og hele liker vi oss på Facebook.
Men hva hvis Facebook lykkes i sin uuttalte plan med å «bli internett», at deres ulike plattformer er det folk bruker for informasjon, underholdning og deling? «Facebook (vil) bli sentralen for alt innhold på internett», skriver utviklingsredaktør i Adresseavisen Ingeborg Volan i en kommentar. Hun viser til Facebooks utviklingskonferanse som nylig fant sted. Der presenterte Facebooksjef Mark Zuckerberg en tiårsplan med en rekke nysatsinger. Volan konkluderer med at «de prøver rett og slett å fjerne alle grunner til å forlate Facebooks univers i løpet av dagen».
Hvis dette blir virkeligheten, står vi overfor noen store demokratiske utfordringer. Strengt tatt er disse utfordringene en realitet allerede. For Facebook er en viktig informasjonskilde for mange. For eksempel viste en undersøkelse at 63 prosent av Facebooks brukere i USA har det sosiale nettstedet som sin nyhetskilde.
Hvordan forvalter Facebook dette ansvaret? Det har kommet nyheter om at selskapet har eksperimentert med sine algoritmer – utregningene som styrer hva du får se i din nyhetsstrøm – ikke minst i forbindelse med valg i USA. I første omgang har det vært kampanjer for å få folk til å stemme, noe som jo er et prisverdig initiativ. Men de har også innrømmet at de har styrt nyhetsstrømmen til nærmere 700 000 brukere for å eksperimentere med deres følelser.. Noen av brukerne fikk se positive statuser i sin nyhetsstrøm, mens andre fikk se mer negative statuser. Deretter ble det undersøkt hvordan dette preget hva de igjen postet på nettstedet. Med andre ord gikk Facebook inn i rollen som et psykologisk laboratorium.
Micah L. Sifry, grunnlegger av Personal Democracy Media, skriver i en kronikk i magasinet Mother Jones at «de aller fleste (Facebook)brukerne har ingen ide om at selskapet kontant manipulerer hva de ser i sin nyhetsstrøm». Om det er sant, står vi i fare for å gå Facebook i møte uten en nødvendig mediekritisk holdning. For vi tenker at det tross alt er våre venner som deler med oss og at Facebook bare tilbyr en plattform, et digitalt fellesskap, der disse tingene kan bli delt. Dermed gir vi selskapet lov til å eksperimentere og styre informasjonsflyten uten at vi møter det med et våkent og kritisk blikk. Sifry fortsetter: «Dette er tidsepoken for 'Big Data' og kraftfulle algoritmer som kan sortere mennesker og manipulere dem på mange skjulte måter».
«Facebook har ikke et juridisk ansvar for å gi et ufiltrert bilde av hva som skjer på deres nettverk», skriver Michael Nunez, redaktør i teknologibloggen Gizmodo i en kronikk på eget nettsted. Han er kritisk til at Facebookansatte spurte Mark Zuckerberg om selskapet har et ansvar for å hindre at Donald Trump blir president i USA.
Facebook kan, som andre medier eller nettsteder, velge hva som skal publiseres eller ikke – og hva som skal nå frem til oss brukere. Men når de infiltrerer stadig større deler av vår mediebruk og informasjonsflyt, oppstår det en situasjon der de får stor makt over hvilken informasjon vi får tilgang til. Og når de samtidig manipulerer nyhetsstrømmen for interne eksperimenter, eller i verste fall i skjulte kampanjer, bør det blinke noen kraftige varsellamper. Ikke fordi Facebook nødvendigvis har gjort noe juridisk galt. Men fordi vi har gitt dem usedvanlig stor makt.
Jeg er spørrende til om det er mulig å gjøre så mye på det juridiske området for å begrense deres innflytelse. Men som brukere av nettstedet bør vi gå inn med åpne øyne, ta med oss en mediekritisk holdning og samtidig hente inn informasjon om samfunn og nyhetsbildet fra flere andre kilder enn Facebook. Jeg tror mediebevisstgjøring og bruk av forbrukermakten er det mektigste våpen vi har i møte med et gigantselskap som vil ha mest mulig kontroll over din mediehverdag.
