Frykt og forakt – eller fred og kjærlighet

Noen vil kanskje mene at problemet jeg skal adressere nå, er marginalt.

Jeg velger likevel å skrive om det, fordi jeg tror problemet finnes, synlig og usynlig: den usympatiske holdningen noen kristne har til sine meningsmotstandere.  

Jeg har sett den i kommentarfelt i de kristne avisene, jeg har møtt den på Facebook, jeg har fått den i min innboks – og jeg har kjent på den i eget hjerte … 

For selv om jeg kan forsøke å distansere meg fra problemet og peke på dem som har en mer tydelig uttrykt forakt, ja, til og med hat, vil en ærlig ransaking av eget hjerte også avsløre at jeg er en del av gjengen. Det er vel egentlig ingen av oss som er i stand til å kaste noen første stein her. 

Tidligere mediekommentar: Definere, ikke bare reagere

Jeg snakker ikke primært om de kommentarene som karakteriseres som netthets eller –hat, og som blant annet førte til at digitalhverdag.no en dag skrev en sak med følgende overskrift: «Hva gjør du når et kristent nettroll går løs på barna dine?» Det er rystende at det skal være nødvendig å skrive en slik sak, men denne netthetsen er et symptom på noe. Den utløses av noe, og jeg tror det er to sterke drivere her: frykten eller forakten. 

Frykten for hvordan det går med landet vårt, familien vår, barna våre, når samfunnet vender seg bort fra Gud og lever etter helt andre verdier. Frykten for å være kristen i et samfunn som møter våre holdninger med økende grad av motstand. 

Les også: Jesus på Farmen, Beat for beat og hvem vet hvor neste gang

Forakten for mennesker som tror og lever stikk i strid med det som er Guds gode vilje for mennesker. Forakten for dem som aktivt arbeider for at andre verdier skal prege vårt samfunn. Jeg tror de fleste av oss kan komme på navn eller organisasjoner som trigger noe av disse følelsene i oss. 

Det er mulig å velge noe annet. Frykt kan byttes ut med fred. Forakt kan byttes ut med kjærlighet.  

Om frykt skal byttes ut med fred, trenger vi å løfte blikket og se opp til han som har all makt i himmel og på jord. Om det stormer og det synes som om kristentroen får stadig trangere kår, så tilhører vi han som stilnet stormen med ett ord. Når bølgene går høyt og vi kan kjenne frykten for framtiden og den kristne historien i landet vårt, kan vi løfte blikket og se at vår fremtid ikke ligger i hvilken vei samfunnet tar, men i evigheten hos vår allmektige Far. 

Og om forakt skal byttes ut med kjærlighet, må vi lytte til Jesus, som gikk blant folkemengden og fikk «inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter» (Matt 9, 36). Han kom ikke for å frelse de sympatiske, de han var enige med, de som oppførte seg hyggelig mot ham. Han elsker de mest nedrige, hatefulle og svikefulle – for de har gått seg vill. Om det er mennesker med regnbueflagg, politikere du er riv ruskende uenig med eller en nabo som forakter din kristne tro: La oss leve nær Jesus, som har inderlig medfølelse med dem – så vi kan bli påvirket av hans hjerte. 

Det hadde vært utrolig vakkert om vi i fremtiden kan kjennetegnes som et folk preget av fred og kjærlighet. Det hadde satt dype spor i samfunnet – og på internett. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.