Hvordan kunne Visjon Norge komme dit at en slik forkynnelse får plass i kanalen? Jeg mener vi finner svaret i Hanvolds forståelse av «loven om å så og høste». 

Det fremstår bortimot absurd når Dionny Baez står på Visjon Norge og lover at Gud vil fjerne koronaviruset (fra våre barn) dersom vi gir 2020 kroner til kanalen. Men det er en viktig ting vi bør merke oss: Ingen forsvarer dette budskapet fra Baez, faktisk heller ikke Jan Hanvold. 

Vi kan mene at aktørene som sender sine programmer på Visjon Norge bør avslutte samarbeidet. Vi kan mene at Hanvolds beklagelse på Dagsnytt 18 var halvhjertet; han beklaget jo bare hva folk oppfattet, og ikke det som faktisk ble sagt. Men realiteten er at alle, også Hanvold, tar avstand fra en forkynnelse som formidler at man kan kjøpe seg frelse, helbredelse eller beskyttelse. 

Men Hanvold forsvarer Baez og hevder at sitatene er tatt ut av sin sammenheng. Det er vanskelig å forstå. Baez sier blant annet: «Jeg utfordrer deg til å dekke dine barn med et offer. (…) Som en Guds profet utfordrer jeg deg til å ringe nummeret på skjermen. Den hellige ånd leder meg med et 2020-såkorn, 2020 kroner. Jeg utfordrer deg til å prøve Gud. (…) (Gud sier:) Hvis du gir til mitt rike, skal jeg ta ut gnageren – koronaviruset. Det er en gnager, og den er imot dine barn. (…) Si: Jeg skal gi 2020 kroner. Og jeg skal tro Gud. Som Jakob skal jeg dekke mine barn med et offer, og ikke noe ondt skal røre dem.» 

Man kan ikke tolke dette på annen måte enn at han garanterer beskyttelse mot koronaviruset dersom folk gir 2020 kroner. 

Det er fint at Hanvold tar avstand fra en slik forkynnelse, eller i det minste en slik forståelse av forkynnelsen. Men noe ligger likevel i bakhodet mitt og gnager. Hvordan kunne Visjon Norge komme dit at en slik forkynnelse får plass i kanalen? 

Jeg mener vi finner svaret i Hanvolds forståelse av «loven om å så og høste». Dette er en lov, eller et prinsipp, vi finner i skaperverket. Sår vi blomsterfrø, vil vi – med de rette forutsetningene – høste vakre blomster. Sår vi ugressfrø, vil hagen snart være full av ugress.  

Prinsippet gjelder også i våre medmenneskelige relasjoner. Sår vi tillit og trofasthet i relasjonen til vår ektefelle, vil vi kunne høste et ekteskap der kjærlighet og trygghet får vokse. Sår vi rykter og baktalelse, vil mistanker, usikkerhet og forakt kunne vokse frem. Vi høster det vi sår. 

Vi ser det også på et globalt plan. Vi har sådd forbruk og fråtsing, og vi høster en jord – og mennesker – som lider under vår rovdrift. Vi sår politisk forakt og maktkamp, og vi høster en polarisert verden. Vi høster det vi sår. 

Og vi ser det i den åndelige verden, i vår relasjon til Gud. Paulus skriver til menigheten i Galatia: «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste». Deretter peker han på at den som «sår» i sine onde lyster, vil høste ut fra det – men den som «sår» i Den hellige ånd, vil høste evig liv. Og – hold dere fast – til menigheten i Korint omtaler faktisk Paulus prinsippet om å så og høste i forbindelse med innsamlingen av gaver: «Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse» (2 Kor 9, 6).  

2 Kor 8 og 9 viser for det første at kristen givertjeneste har sin kilde i evangeliet: «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom» (2 Kor 8, 9). Jesus gav oss alt, ja til og med sitt liv. Og vi kalles til å gå i Jesu fotspor, med samme sinn som han. Vi gir ikke for å få; vi gir fordi vi har blitt gitt. 

For det andre er kristen givertjeneste en takknemlighetshandling. I takknemlighet til han som har gitt oss alt, gir vi av det vi har fått til andre.  

For det tredje er det en kjærlighetshandling, der våre pengegaver gis i kjærlighet til Gud og våre medmennesker. «Gi derfor menighetene et synlig bevis på deres kjærlighet til dem», skriver Paulus i 2 Kor 8, 24.  

For det fjerde er det en tillitshandling. Det er krevende å gi fra seg sine penger, for det ligger mye trygghet i dem. Men Paulus utfordrer oss på hva eller hvem vi har vår trygghet og tillit i: «Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning» (2 Kor 9, 8) 

Og for det femte er det en bekjennelseshandling. I sin kommentar til 2 Korinterbrev, skriver Hans Kvalbein: «En bekjennelse til evangeliet om Jesus Kristus innebærer offervilje og giverglede! Det å delta i kollekten og gi til dem som trenger det, hører like mye med til en kristen gudstjeneste som det å fremsi trosbekjennelsen! Pengegaven vil vise om bekjennelsen til Kristus er ekte.» Disse ordene kommer ikke fra trosbevegelsen eller en tv-pastor, men fra en tidligere professor på MF. 

Så langt vil jeg tro Hanvold er enig. Men så tar han noen skritt videre i sin teologi, og det er da problemene oppstår. I sin bok Himmelsk økonomi skriver Hanvold: «Det er viktig å så med forventning og å så spesifikt. (…) Trenger du et mirakel, – det være seg av fysisk eller materiell art, så si: nå sår jeg dette beløpet inn til mine barns frelse, eller vi har bedt om et barn, men er barnløse: nå sår vi inn i foreldreløse barn, og forventer at Gud skal gi oss barn. (…) Du kan selvfølgelig ikke kjøpe dine barns frelse, men du kan så inn i dem.»  

Her gir Hanvold løfter det ikke er bibelsk belegg for. Jo, Bibelen lover at det følger velsignelser med å gi. Men Bibelen snakker aldri om å «så spesifikt» for å «høste» noe man mener man trenger. Vi skal så, i takknemlighet, kjærlighet, tillit og bekjennelse. Så skal Gud velsigne og lønne oss med det han ser vi trenger – ja, med så mye at vi kan være til velsignelse for andre. 

Hanvolds forståelse av «så og høste» er klassisk herlighets- eller fremgangsteologi. Når så Baez går et skritt lenger og formidler sine garantier, ser vi hvor galt det kan gå når en slik teologi får styre innsamlingen til arbeidet. Jeg tror det er her vi må være for å forstå og samtale om og med Hanvold og Visjon Norge. Hvis ikke, diskuterer vi symptomer og ikke årsaker. Men jeg håper virkelig at kanalens samarbeidspartnere tar en grundig samtale med Hanvold og jobber målrettet for å endre kanalens teologiske profil, til en sunn og sann evangelisk tv-kanal som kan nå mennesker med et frigjørende budskap om at vi har fått alt av nåde. Helt gratis, for Jesus har betalt prisen for oss. 

Så håper jeg aldri jeg igjen får se to kristne på Dagsnytt 18 slå hverandre i hodet med omtaler som «moderne fariseer» og bibelvers om forførelser og kvernstein rundt halsen. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.