Pride blir omtalt som en hyllest til kjærligheten og kalles også sommerens vakreste eventyr. Jeg anerkjenner så inderlig den drømmen, men ikke praksisen med fri sex.

Kjærlighet berører det meste vi mennesker befatter oss med: kunst, litteratur, musikk og menneskelige relasjoner. Å elske et annet menneske er det vakreste, modigste, skumleste og vanskeligste vi kan gjøre. Men heldigvis, tror jeg vi helt grunnleggende er skapt til å elske vår neste.

Med alle regnbuens farger på offentlige bygg og transportmidler, og mennesker utkledd i hyperseksualiserte kostymer er Pride et skue. Men dersom Pride og ideologien FRI vil hylle kjærligheten, er de på ville veier.

Pride er en naturlig konsekvens av foreningen FRIs ideologi. Foreningen er blant annet kritisk til §317 i straffeloven som beskytter oss mot «kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående». Når samfunnet heiser regnbueflagget støtter det samtidig en seksualisering av samfunnet, og det er ikke en hyllest til kjærligheten.

Alt er ikke lov

«Alt er Love», står det på nettsiden til Oslo Pride. Det er mange som bruker ordet kjærlighet i ulike sammenhenger, men definisjonen på hva den består av, kan variere. Et helt sentralt element i sunn og vakker kjærlighet er trygge grenser. Dette fordi de sårbare områdene våre berøres så sterkt.

Uttrykket «Alt er Love» gir ikke beskyttelse til dem som trenger det mest. Våre relasjoner er mye mer kompliserte enn at alt er greit med samtykke. Det kan dreie seg om maktstrukturer, om mennesker i sårbare livssituasjoner og et ønske om å strekke seg utover seg selv for å bli godtatt. Disse aspektene må vi ta hensyn til i møte med hverandre.

«Vi mangler ord om viktige følelser» skiver Anki Gerhardsen i Aftenposten og adresserer nettopp til fri sex. Regnbueflagget bidrar dessverre ikke til at mennesker får hjelp til å sette gode rammer for sin seksualitet, tvert imot. Vi gjør mennesker en bjørnetjeneste når FRI får lov til å definere kjærligheten til å være tilnærmet uten grenser.

Grenser for familier

Familie er årets tema i Pride. FRI har en ideologi som innebærer at de vil avskaffe forholdet mellom mann og kvinne som det eneste naturgitte grunnlaget for en familie. Og i forbindelse med Pride, har DnB en reklamekampanje som sier «Familier kommer i alle former, og alle er like riktige», der de oppfordrer folk til å gi en gave til FRI.

DnBs ønske om å heie frem familien er god. Familien er byggesteiner i samfunnet, og på sitt beste et langvarig rammeverk for godt samliv og god oppvekst. Men heller ikke familien er uten grenser. Det er for eksempel ikke uproblematisk, som FRI og DNB hevder, å ha samlivsforhold med tre voksne parter. Så når kommuner heiser regnbueflagg og bedrifter lager reklamekampanjer med regnbuen, er det i praksis et budskap om at familiestrukturer kan man definere selv, også om det innebærer polygami.

Totalitær ideologi

Regnbueflagget vaier over alt. Rådhus, butikkjeder, kollektivtransport og til og med en barnehage heiser flagget. I utgangspunktet for å hylle kjærligheten. Men under overflaten ligger en ideologi som bærer galt av sted. Og ideologien kan være ganske totalitær, styrt av «er du ikke med oss, er du mot oss»-prinsippet.

Jeg skriver dette fordi jeg er for det gode. Jeg er for kjærligheten. For mennesket. For de gode relasjonene der vi kan være virkelig frie, med relasjoner preget av trofasthet, respekt og trygghet. Der kan kjærligheten blomstre. Der kan man utforske og stadig oppdage nye sider av kjærligheten.

En hyllest til kjærligheten krever at den må gis gode vilkår. Kjærlighet handler grunnleggende om å gi og jeg vil gi FRI rett i at vårt samfunn må inneholde menneskeverd, likeverd og mangfold. Problemet er at menneskesynet som kommer frem i FRI bygger kun på individets følelser. Dette er ikke en grunnmur vi kan bygge samfunnet eller gode relasjoner på.

Den ekte kjærligheten

Derfor vil en hyllest til kjærligheten måtte innebære å si nei til FRIs forfektelse av fri sex, og heller starte med å finne ut hva kjærlighet er, gjennom noen av de vakreste ordene som er skrevet om nettopp dette: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

• Bli med på laget – Bli Mediepartner i Tro & Medier