«Kompass» er navnet på NRK Radios nye programserie om tro, livssyn og verdier. Navnet er godt. Kompasset gir retning og hjelper oss å manøvrere i terrenget. Nettopp det trenger vi i møte en hverdag som lett blir preget av nistesmøring, arbeid, klesvask og kjøring til korpsøvelse. Da kan vi miste det store bildet og retning i livet. Jeg håper «Kompass» kan hjelpe oss til å stoppe opp og manøvrere i møte med livets store spørsmål. 

Så begynner serien ganske mørkt med første episodes tema: om helvete, angst for fortapelsen og døden.  

Første gjest var Ingeborg Senneset, som fortalte en sterk historie om angst for døden og helvete. Ikke minst i barndommen kjente hun på frykten for å bli pint i en evighet. Slike historier gjør inntrykk, ja, de må gjøre inntrykk også på oss som forkynner at livet har to utganger. Vi er nødt til å lytte og forsøke å forstå. Vi er nødt til å snakke om hvordan vi forkynner om fortapelsens mulighet. Og ikke minst er det viktig å ha en bevisst tanke på hvordan vi snakker med barn om livet etter døden. 

Les også: 5 tips til samtale “På tro og Are”

Samtidig er det viktig at slike historier ikke nødvendigvis gjør at vi endrer teologi. Jeg tror at Guds ord står fast, så skal vi – som ser stykkevis og delt – møte bibeltekstene med ydmykhet og lydhørhet. Men historien til Senneset aktualiserer spørsmålet om hvordan vi kommuniserer det vi tror, ikke minst til barn. Fortapelsen må forstås i konteksten av en god Gud som elsker menneskene han har skapt. Som elsker oss så høyt at Jesus gav sitt liv for å sone vår synd og sette oss fri.  

Å snakke om fortapelsen uten å ha Jesus som en del av bildet, blir forferdelig mørkt og destruktivt. Og jeg må nok si at jeg savnet å høre om Jesus i første episode av «Kompass». 

Les også: Hva kan Tørnquist si oss om sannhet?

Biskop Herborg Finnset var også gjest for å kommentere kirkens syn på helvete. I programmet sier biskopen: «Forkynnelsen av helvete har vært en måte å holde folk fast på». Da Nrk.no laget en nyhetssak om programmet, skrev journalistene: «Å skremme folk til å tro, har det blitt gjort utallige forsøk på, opp gjennom årene». Dette kan ikke stå uimotsagt. Gjennom slike påstander skaper man et etterlatt inntrykk av at fortapelsen har vært et nyttig og utbredt maktverktøy for kirkens ledere. Dette har verken biskopen eller NRK historisk hold for å hevde. Joda, det finnes dessverre eksempler på usunn og manipulerende helvetesforkynnelse. Men det rådende i kirkens historie er en kjærlighet til sine medmennesker og et ønske om å forkynne frihet og frelse i Jesus Kristus. For det sentrale i Bibelen er dette: Gud elsker oss mennesker så høyt at han gav sin sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Og historiene er utallige fra mennesker som har opplevd å bli satt fri fra sin dødsangst og frykt for fortapelsen gjennom et møte med Jesus og hans nåde, ikke gjennom å sette strek over livet etter døden. Jeg er en av dem.  

Les også: Sannheten er under angrep!

Et annet spørsmål er om vår forståelse av fortapelsen er bibelsk eller formet av populærkultur og Dantes Inferno. Det kan godt være det er nødvendig med et oppgjør med en feilaktig forståelse av fortapelsen. Men fortsatt har livet to utganger og Jesus er eneste vei til frelse. 

Til slutt i episoden blir filosofene Einar Duenger Bøhn og Heine Alexander Holmen spurt om bevisstheten om at vi skal dø, i motsetning til å ha evig liv, gjør relasjonene nærere eller sterkere.  

«Ja, det er jeg helt sikker på at det gjør», svarer Duenger Bøhn, «for du blir jo så redd for å miste andre (…) hvis det moderne, vitenskapelige bildet er sant, blir jo folk ødelagt, borte, destruert». 

Jeg skal forsøke å legge godviljen til og si at det svaret er i beste fall lite reflektert, for filosofene kan umulig mene at ateister har nærere eller sterkere relasjoner til andre mennesker enn oss som tror på et evig liv. 

Det forhindrer uansett ikke at jeg ser frem til flere episoder av «Kompass», og jeg håper mange bruker programmene til å snakke med naboer og arbeidskolleger om livets store og viktige spørsmål. 

Motta Tro & Mediers nyhetsbrev. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.