Lytt til mediekommentaren med intro her (og uten intro her)
Bekjennelsen til Harald Eia kom nylig i en kronikk på NRK Ytring. Det sies ofte at menn ikke klarer å gjøre to ting samtidig. Eias program «Brille» kan kanskje undersøke om dette stemmer eller er en myte, men hans kronikk er i hvert fall et godt eksempel på å ikke klare å tenke to tanker samtidig. For selvsagt skal man kunne snakke om sunnhet og helse, om å ta vare på den vakre kroppen vi har fått – og som forekommer i alle slags fasonger. Men det er en lang vei fra å forfekte et sunt kroppsideal, over til å bagatellisere kroppspresset som ødelegger mennesker og problematisere menneskers evne til medfølelse. Her virker Eia å være talsmann for en ekstremdarwinisme, der han synes å mene at de som ikke klarer å takle kroppsfokuset heller får ligge igjen i veikanten i vår utvikling av menneskearten. Harald Eia har tidligere snakket på Lindmo på NRK om sin manglende evne til å føle empati. Det kan jo forklare hvordan han her – på en noe arrogantironisk måte – evner å fremstå som fullstendig ignorant for mennesker som lider. De vondeste historiene møter vi i psykiatrien eller selvmordsstatistikkene. Men også for den jevne gutt og jente, mann og kvinne, skaper utseendepresset utfordringer og problemer vi ikke er ment å bære.
I en global undersøkelse gjennomført av YouGov kom det frem at 39 prosent av nordmenn er misfornøyde med kroppen sin. Bak disse tallene finner vi altså to millioner enkeltmennesker i Norge som opplever at de ikke er gode nok, at de ikke strekker til. For oss er disse menneskene mer enn statistikk. I våre møter med dem, ikke minst unge mennesker, ser vi kompleksene, fortvilelsen og løgnene som over tid har festet grepet om selvbilde og identiteten.
Er det noe å gjøre med dette? Finnes det hjelp?
Harald Eia peker i sin kronikk på antikkens statue av diskoskasteren, denne velbygde, vakre grekeren. Han mener at vi må lære av den tiden, da folk visstnok visste at det var snakk om et kroppsideal, ikke et kroppspress. I Familie & Medier og Ungdom & Medier mener vi at det finnes bedre hjelp å få lengre tilbake i historien. Vi må tilbake til utgangspunktet.
Da Gud hadde skapt mennesket «i sitt bilde» og så tilbake på hva han hadde skapt, forteller Bibelen at Gud så at «det var svært godt». Det er merkelappen ethvert menneske bærer i seg: Skapt av Gud, i Guds bilde – og resultatet er svært godt! Om barn, unge og voksne får hjelp til å tolke tilværelsen gjennom dette, vil kroppspresset avta dramatisk. Da kan vi gradvis lære at vår verdi som menneske ligger i noe annet enn vårt utseende.
Dette er ikke en «quick fix», en enkel løsning på komplekse problemer. Vi hevder heller ikke at kristne er hevet over kroppspresset i større grad enn resten av befolkningen. Men vi mener at i den kristne tro finnes en kilde til et sunt kropps- og selvbilde, en kilde vi ønsker å hjelpe hverandre til å drikke av. Å lytte sannheten bak ordene fra skapelsesberetningen, vil gi mennesker et nødvendig hvilepunkt i livet, uansett utseende.
Vi er midt i adventstiden, og julehøytiden som nærmer seg, er nok en bekreftelse på menneskets verdi. Gud elsker menneskene så høyt, setter så høy verdi på oss, at han ikke kunne sitte stille og se menneskeheten gå fortapt. Gud ble menneske. Han bøyde seg ned. Ble en tjener som gav sitt liv for oss. I skapelsen i Edens hage, i krybben i Betlehem og i Jesu død på Golgata, der finner vi de tre viktigste bekreftelsene på vår verdi. Uansett kroppsfasong.
