Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Vær til stede i barnas mediebruk

av | 15. okt, 2020 | Mediekommentaren

Vær til stede i barnas mediebruk

okt 15, 2020

Av Jarle Haugland

Ville du ha gitt femåringen en sykkel og sendt henne ut i storbytrafikken? Eller ville du ha gitt åtteåringen en sirkelsag til å leke seg med? Hva med å sende fireåringen på badestranda alene? 

Jeg kjenner det gjør vondt i magen å tenke på det. Selvsagt ville vi ikke gjort det!  

Barna våre er for verdifulle til at vi sender dem ut i potensielt livsfarlige situasjoner. Nei, vi går sammen med dem. Noen ganger setter vi grenser og sier nei. Vi lærer dem, skritt for skritt, å ta gode valg og forholde seg til potensielle farer på en trygg måte. På sikt kan barnet sykle alene i trafikken eller håndtere verktøy på en trygg måte.  

Slik må det også være i møte med mediene. I en undersøkelse fra Medietilsynet kom det frem at kun 26 prosent av barn og ungdom opplever at foreldrene er interesserte i hva de gjør på nett. Og enda verre, bare 18 prosent opplevde at foreldrene var interessert i deres dataspilling. Det er altfor lavt og bør være et varselrop for oss.  

Saken er ikke den at foreldre generelt sett er uinteressert i sine barns aktiviteter, for hele 71 prosent opplever at foreldre er interessert i deres øvrige fritidsaktiviteter. 

Men hvorfor er det nødvendig at vi som foreldre involverer oss i barnas digitale liv? Av nøyaktig samme grunn som at vi ikke sender femåringen ut i trafikken på sykkelen sin. På nett får barn servert et gratis dessertbord av de lekreste retter, ofte uten en advarsel om at det er en blanding av godt og giftig, sunt og skadelig. På samme sted som man kan holde kontakten med venner, kan man bli kontaktet av en fremmed med onde hensikter. Barn og medier 2020-undersøkelsen fra Medietilsynet oppgav 46 prosent av tenåringene at de hadde blitt spurt om å sende eller dele et nakenbilde av seg selv. Av disse var 42 prosent fra en ukjent. På nettet kan man oppleve moro, læring og glede, samtidig er man bare få klikk borte fra vold eller pornografi. Man trenger ikke en gang å oppsøke pornografien, den oppsøker deg. «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det», sier Salomo i Ord 4, 23, og vi erkjenner at hjertet kan være under angrep gjennom skjermene. 

Hvis vi i tillegg supplerer med gjentakende diskusjoner i hjemmet om aldersgrenser, tidsbruk, ønske om å ha profil på sosiale medier i altfor ung alder og skjermaktiviteter utenfor de voksnes kontroll – kjenner flere på en slags medieapati. Vi orker til slutt ikke å ta kampene og sender barna alene inn i et digitalt landskap, mens vi krysser fingre eller folder hender og håper det går bra. 

Noen av oss voksne trenger å våkne opp. Ikke alle. Noen trenger også å slappe av litt mer. Det er den vanskelige balansegangen mellom de to grøftene: overbeskyttende eller fraværende. 

Uansett, jeg vil gi to hovedråd for foreldre som bakser seg frem i mediejungelen. Ikke som en enkel løsning i et komplekst landskap, men forhåpentlig noen pekere som kan gi hjelp på veien:  

For det første: Vær et forbilde. «Jeg hører ikke hva du sier, for livet ditt roper så høyt», sier et gammelt ordtak. Bruk mediene på en måte du ønsker at dine barn skal lære av. Både når dine barn ser deg og når de ikke ser deg. Ta gode medievalg og fyll din hverdag med det som bygger opp. «Vi reproduserer alltid oss selv i dem vi leder, på godt og vondt», skriver Magnus Malm. Det kan være nyttig for oss som foreldre å være bevisst på. 

For det andre: Vær til stede. Delta i barnas mediehverdag! Spill PlayStation med dem, se serier på Netflix sammen, se på dem når de bygger Minecraft – eller enda bedre, bygg sammen med dem.  

Spør dem om hva de gjør på nett, eller hvordan dagen på nett har vært. Vi spør jo hvordan det var på skolen eller på treningen. Kan vi ikke gjøre det samme når det gjelder sosiale medier? Ikke for å være overvåkende. De skal også få ha sitt privatliv. Men spør på en måte som gjør at de opplever at du er oppriktig interessert i dem.  

Og når du spør: lytt. Lytt for å vise interesse, for å signalisere at barnas meninger er viktigefor å forstå og fange opp non-verbale signal som sendessom kanskje kan fortelle om behov barnet har – men som det ikke setter ord på. Jeg tror vi her kan lære av Jesu bror, Jakob, som i sitt brev skriver: «Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.»  

Og når du har lyttet og deltatt, er du i en bedre posisjon til å sette nødvendige grenser, samtidig som du forklarer dem. 

Noen av oss voksne trenger å våkne opp. Vi kan ikke overlate oppdragelsen og tidsbruken til mediekreftene. Barna er for dyrebare til det. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]

Gud kan gjøre tøffe ting til noe bra!

Allerede før de giftet seg, visste Elisabeth og Alexis at Gud hadde en spesiell plan for dem som ektepar. Nå reiser Alexis landet rundt og snakker til unge om identitet, seksualitet, kjønn og porno.   

#

Siste innlegg

$
Gi barna Jesus på skjermen!

Gi barna Jesus på skjermen!

De siste 15 årene har gitt oss en medierevolusjon uten sidestykke. Midt i dette står barna. Les ukas Mediekommentar.

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

Hvor ble Kristi himmelfartsdag av?

I år var både muslimenes id-feiring og Kristi himmelfartsdag på samme dag. På Dagsrevyen var det kun reportasje fra førstnevnte. Les ukas Mediekommentar av Jarle Haugland her!

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

«Jeg hater deg»: Her har det sviktet i mange ledd

Refrenget skrevet i starten av mediekommentaren blir sunget av et barnekor. Et ekte barnekor. I musikkvideoen vil du kunne telle 14 jenter og gutter som med et smil om munnen synger «Jeg håper du dør i natt».

Jakter ekte frihet

Jakter ekte frihet

– Det skal være en bedre opplevelse å møte meg enn å følge meg, sier pastor og influenser Thomas Neteland.

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Har vi et balansert kroppsfokus i 2021?

Hvorfor vil alle se like ut? Hvorfor ønsker så mange å endre på den naturlige kroppen sin? Hva skjedde med kroppsidealene våre? Går det an å være fornøyd med den kroppen man har? Les ukas Mediekommentar!

Den viktige dialogen

Den viktige dialogen

«Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å snakke med barna om det de ser på skjermen. Alt har jo med verdier og tro å gjøre.»

Hvorfor heier du ikke på meg?

Hvorfor heier du ikke på meg?

Kan heiaropene i altfor stor grad bli det som definerer verdien av det arbeidet eller den aktiviteten man utfører? Hør hva Alexis sier.

Hvor langt ut skal man zoome?

Hvor langt ut skal man zoome?

Tekst: Jarle HauglandI Vårt Land 9.april oppfordrer Erik Andreassen oss til å zoome ut i møte med teologiske spørsmål. Årsaken er at jeg har...

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Fortell Kari og Ola at Jesus lever!

Påskens budskap er essensen i troen vår! Men hvorfor er det så viktig for oss å dele dette med Kari og Ola? Les eller hør hva Jarle sier i ukas mediekommentar.

Skjermfri uke i koronatid

Skjermfri uke i koronatid

Et år etter korona kom til Norge, ønsker Tro & Medier å hjelpe folk til å bli mer bevisst sin skjermbruk. Skjermfri uke avholdes fra fredag.

Kritisk sans og snute

Kritisk sans og snute

Hva tror du på og hva lar du være sannheter i ditt liv? Dette, og mer til, diskuterer Cathrine om i ukas Mediekommentar!

#
$