Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

En verktøykasse for karakterbygging

av | 20. mar, 2019 | Mediekommentaren

En verktøykasse for karakterbygging

av mar 20, 2019

Kjære sønn, 

I dag vil jeg gi deg to verktøy jeg vil at du skal lære deg å bruke. Ikke sånt verktøy som du kan bygge hus med. Nei, dette er verktøy som er inni hodet og hjertet ditt. Ja, jeg vet det høres rart ut, men inni der skal du fremover bygge noe utrolig viktig. Det heter karakter. Karakter er en slags kommandosentral som bestemmer hva du synes er viktig – og som sender signaler ut til kroppen din om hvordan du skal oppføre deg. 

Jeg, for eksempel, er altfor glad i sjokolade. Min kommandosentral sier noen ganger at jeg får lov til å spise det, selv om det ikke er lørdag. Jeg trenger nok også verktøy for å bygge om karakteren min til å ikke spise sjokolade på tirsdager … 

De to verktøyene jeg vil gi deg i dag, er tilfredshet og takknemlighet. Hæ? sier du og tenker at nå tuller jeg. Man kan jo ikke bygge noe av tilfredshet og takknemlighet! Ikke det? svarer jeg og spør om du vil bli med meg en tur inn i en kommandosentral. 

Tenk deg at vi går inn i en persons karakter, som sender signaler om at han eller hun skulle vært tynnere. Eller penere – hvem nå enn det er som bestemmer hva som er pent og ikke. Eller kanskje personen ønsker seg større muskler. Tenk om karakteren, kommandosentralen, sender ut signaler til kroppen, tankene og følelsene om at det er noe galt. Man er ikke god nok. 

Det er ikke en helt usannsynlig tanke. Syv av ti ungdommer svarte på en undersøkelse som heter Ungdata 2018, at de opplever press om å se bra ut eller ha en fin kropp. Dersom du ser på YouTube, følger bloggere eller liker å se på musikkvideoer – eller reklamer, som jeg synes er gøy – er det mange som forsøker å påvirke kommandosentralen din til å sende misfornøyde signaler til deg. Du er ikke god nok, sier de. 

Deres verktøy er sammenligning og misnøye. Du har ikke nok. Du er ikke fin nok. Ikke populær nok. Bare se på de andre. De får flere likes. De er sprekere, kulere, flinkere i fotball, har flere venner. Og. Så. Videre. 

Jeg vet ikkom du har fått med deg krangelen mellom Kristin Gjelsvik og Sophie Elise. Trolig ikke, men krangelen handler om at Sophie Elise stadig fikser utseendet og opererer bort komplekser (komplekser er forresten et annet ord for at kommandosentralen peker på ting med deg du bør være skikkelig misfornøyd med). Sophie Elise ble kalt for «Norges desidert dårligste og farligste forbilde» av Gjelsvik. Jeg tror det er sant at hun ikke er et godt forbilde. Jeg håper barn bygger karakteren med andre verktøy enn dem hun bruker i bloggen sin. 

Men tenk deg at du tar en tur inn i en slik kommandosentral. Du ser at karakteren er litt skjev, ikke slik som du mener er sunt. Hvordan skal vi da bygge karakteren på en helt annen måte enn misnøye og sammenligning gjør? 

For det første: I stedet for å sammenligne deg med andre, senk skuldrene. I stedet for å streve etter å bli like god, kul eller populær som de andre, velg heller å gjøre ting som former deg slik du mener er bra. Lær nye ting. Bruk kroppen din. Vær god med andre. Bry deg. «Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad», heter det. På denne veien finnes tilfredsheten. Og den bidrar til å forme valgene dine og bygge karakteren din på en god måte. 

For det andre: I stedet for å se på alt du mangler, lær deg å se ting du har, ting du er glad for. Familie, venner, mat hver dag, skole, en Gud som elsker deg, hobbyer, katten – eller Løve, som sover i senga di hver natt. Hver kveld når du legger deg, finn fem ting du er takknemlig for, og takk Gud for dem. På denne veien vil du fylles med takknemlighet, som er et verktøy som bygger en sunn karakter. 

For lenge, lenge siden var det en mann som skrev en salme, eller et dikt. Det begynner slik: «Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.» Jeg tror han hadde akkurat samme verktøy som jeg vil gi deg i dag. 

Du vil også trenge flere verktøy enn disse to. I tillegg vil du ha behov for mennesker rundt deg som hjelper deg å bygge. Måten du bygger på, er gjennom valgene du tar hver dag – både store og små valg. Jo flere ganger du velger det gode, jo mer bygger du en sterk og sunn karakter. 

Og du, kan du minne mamma og pappa på at vi også må lære oss å bruke verktøyene tilfredshet og takknemlighet? For ingenting er mer kraftfullt enn når vi bruker dem sammen. 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Jarle Haugland
daglig leder i Tro & Medier

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

#

Siste innlegg

$

Ukas ros til «Hvem tror du at du er»

– Programmet formidler viktige historier om enkeltmennesker. Når vi i tillegg vet at antisemittiske krefter på ny rører på seg i Europa, blir det en viktig dokumentar, sier Linda Askeland.

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger?

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt?

Ukas ros til «Her svikter Norge»

– Dette er kritisk journalistikk som vi som samfunn trenger mer av, sier Linda Askeland i F&M. NRK har arbeidet grundig med temaene voldtekt og eldreomsorg. Gjennom en serie med saker presenterer de blindsoner i et land med høy velferd.

Mellom korsnekt og «Fylla»

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon.

Et skjermfritt møte med Livet

I skrivende stund er jeg litt over halvveis i min skjermfrie uke. Og jeg må innrømme at det er mer krevende enn jeg hadde forventet. Men jeg er overbevist om at det er verdt det.

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss?

#
$