Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Et hjem med hvile

Et hjem med hvile

mar 21, 2023

Av Cathrine Lofnes

Tidligere i dag satt jeg i min “stille tid” og grunnet på et ord fra Salmene, så hørte jeg magen rumlet, jeg kom på tre ting som jeg bare måtte skrive inn på handlelisten og en telefon jeg avviste i går som jeg måtte huske å ringe opp igjen i dag. Jeg strakk meg etter telefonen som jeg hadde lagt et stykke unna, fordi den ikke skulle få distrahere den “stille tiden” min. Klassisk? Eller er det bare meg?  

Jeg blir minnet om tankeøvelsene jeg lærer sønnen min for tiden, å sende de dumme tankene videre på toget for så å huske på de gode tingene. Han har hatt mye nattskrekk i det siste. Jeg må rett og slett tvinge tankene mine vekk fra rumlende mage, ukeshandel og telefon fordi DENNE stunden er Herren sin.  

I min litt oppgitthet over å innse hvor avhengig jeg er av å hele tiden tenke neste steg, arbeidsoppgaver og lister på telefonen min, så blir jeg minnet om en nydelig undervisning jeg hørte før jul om Shabbat, det hebraiske navnet på sabbaten, hviledagen.  

Vi var samlet en gjeng med pastordamer for fellesskap og inspirasjon. Der var det en som delte om sin erfaring og glede av Shabbat. Jeg kjente at det rørte noe i meg, for dette er noe jeg vet er bra, men som jeg ikke har prioritert i min hverdag. Til og med når jeg, som jeg har delt titt og ofte i Mammahjerte kanalene, har jobbet så mye med å “vinne tilbake hvilen i morsrollen og i hjemmet vårt”. Shabbat utfordrer meg. Den utfordrer den overgitte, jobber litt hver dag, mange baller i luften, liker å være effektiv hver dag-Cathrine. 

Men så har jeg lest en del og lyttet til Herren, og syntes denne vandringen er veldig spennende og livgivende, om jeg faktisk klarer å implementere dette i hverdagen og familien min. 

Har du tenkt over hva Shabbat/hviledag betyr for deg? Hvordan ser det ut for deg? Denne samtalen har jeg lyst til å ha fremover. 

Shabbat, eller “shavat” som betyr å stoppe, er den dagen Gud stoppet opp, hvilte fra alt skaperverket sitt. Han hvilte og så at skaperverket var godt. 1.Mos.2:2 

Dette inspirerer meg og utfordrer meg. Jeg tror ikke Gud hvilte fordi Han var så sliten, men fordi Han ville sette av en hel dag til å nyte det Han har skapt. Glede seg over det som er. Vise mennesket at dette hører med til livsrytmen vår.  

Jeg tror i vår vestlige, effektive og travle kultur så har vi enormt mye å lære av Shabbat-tradisjonen til Jødene. Derav sier jeg ikke at vi skal implementere alle de 39 forbudene som Jødene har pålagt Shabbaten. Men at vi lytter til meningen med dagen, verdien den kommer med, og finner rom for dette i vår stappfulle kalender.  

Menneskelivet er bygget på rytme, en tid for arbeid og en tid for hvile. Shabbat bryter opp hverdagene og lar oss merke tidens bevegelse. Jeg ser for meg hvordan rytmen på havbunnen er. Alt skyller frem og tilbake i en skjønn harmoni. Det er godt å stoppe litt opp og bare kjenne på tidevannet og bølgene som skyller fra den ene siden til den andre.  

Shabbat skal være en fest, et høydepunkt i uken, som skal gi oss glede og inspirasjon, en ny giv til en ellers kanskje grå og ensformig hverdag. Den skal bringe familien sammen, og romme de som er ensomme.  

Så, hva kan være Shabbat for deg?  

Jeg kjenner meg utfordret til å ta kontroll over kalenderen min, og ikke la den styre meg, men legge til rette for at Shabbat og hviledag kan være en viktig del. Jeg ønsker å fokusere på at ingen maskiner i huset skal gå denne dagen, og annet husarbeid kan vente til dagen etter. Rett og slett la det flyte litt. Sette av god “stille tid” til å lytte, lese og bare være i dagen. Kjenne på det som er godt, takke for at det gode jeg har i livet. Nyte Guds skaperverk som er naturen, familien, mat og fellesskap. Jeg ønsker å snakke om dette med barna og ha nattverd sammen som familie. Og gjerne ha litt egen-spa og ekstra hvile til uken som ligger foran. Og ikke la kalenderen og mobilen få styre denne dagen.  

Kanskje du allerede har en sånn dag? Kanskje dette er allerede en del av din hverdag. Det er jo fantastisk. Men likevel tar jeg ikke for gitt at flesteparten av oss ikke er like intensjonelle som Jødene til hvorfor og hvordan vi gjør dette. 

Jeg kjenner meg inspirert og klar for å velge litt mindre mobil og travelhet og litt mer Shabbat i min hverdag. Blir du med? 

“Shabbat shalom” 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]
#

Siste innlegg

$

Ukas ros til «Klart eg kan»

NRK-programmet «Klart eg kan» oppmuntrar barn til meistring. I ein episode fylgjer vi ein familie gjennom ein dåp. – Barn si tru og religiøse aktivitetar vert naturleg integrert, seier Jarle Haugland.

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger?

Ukas ros til «Hvem tror du at du er»

– Programmet formidler viktige historier om enkeltmennesker. Når vi i tillegg vet at antisemittiske krefter på ny rører på seg i Europa, blir det en viktig dokumentar, sier Linda Askeland.

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt?

Ukas ros til «Her svikter Norge»

– Dette er kritisk journalistikk som vi som samfunn trenger mer av, sier Linda Askeland i F&M. NRK har arbeidet grundig med temaene voldtekt og eldreomsorg. Gjennom en serie med saker presenterer de blindsoner i et land med høy velferd.

Mellom korsnekt og «Fylla»

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon.

Et skjermfritt møte med Livet

I skrivende stund er jeg litt over halvveis i min skjermfrie uke. Og jeg må innrømme at det er mer krevende enn jeg hadde forventet. Men jeg er overbevist om at det er verdt det.

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss?

#
$