Isolasjon eller kameleon?
Jesus kaller oss kristne lys og salt. Vi skal påvirke uten å gå i ett med omgivelsene. Det utfordrer oss til å tenke gjennom hvilke muligheter vi har i vårt mediesamfunn.
«Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.»
Joh 17, 15-18
Opp gjennom historien har kristne forholdt seg til verden – eller kulturen – de lever i på ulike måter. I boken Christ & Culture har teologen H. Richard Niebuhr delt tilnærmingene i fem forskjellige kategorier. Boken kom ut i 1951 og er en av de mest betydningsfulle teologiske bøkene om kultur det siste århundret. De fem kategoriene i boken er fremdeles nyttige som utgangspunkt for egen refleksjon.
«Flukt», «tilpasning» og «oppsplitting» er tre grøfter vi kristne ofte faller i når vi søker å leve med Jesus som Herre og samtidig er sendt til verden for å elske vår neste. Med denne forenklede oversikten ønsker vi å inspirere til videre refleksjon over hva det vil si å følge Jesus som Herre i vår del av verden.
Halldis B. Volle
Skribent, Tro & Medier
1. Kristus mot kulturen
Å være lydig mot Kristus innebærer å avvise kulturen og samfunnet man lever i. Det blir derfor et sterkt skille mellom Guds barn og verden. Kristne med denne tilnærmingen kan sees på som ekskluderende. Likevel gir dette mening i kulturer der man må stå imot majoriteten, for eksempel under nazismen i Tyskland.
2. Kristus i kulturen
Denne tilnærmingen står i sterk kontrast til den forrige. Lojaliteten til Jesus tilpasses rådene vitenskap og filosofi og Jesus sees på samfunnets Messias, som oppfyller håp og lengsler. Jesus er kilden til alt godt og en stor lærer. «Den kulturelle kristne» føler seg hjemme i kulturen han eller hun lever i. Det som står i Jeremia 29,7 utfordrer oss til å finne oss til rette der vi bor: «Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred.»
3. Kristus over kulturen
Ut fra denne tilnærmingen velger ikke kristne mellom lojalitet til Jesus eller kulturen, men lener seg mot både «Kristus og kulturen» siden Gud bruker det ypperste som finnes i kulturen. Det kan derfor bli vanskelig å skille mellom hva som er Guds nåde og hva som er den menneskelige kulturs gjerninger. Denne tilnærmingen omtales som «den kristne syntesen», en sammensmelting av ulike deler til en helhet.
4. Kristus i paradoks med kulturen
Lojalitet til Kristus, men samtidig ansvar for kulturen man lever i, kjennetegner denne tilnærmingen. Historien sees på som en kamp mellom tro og vantro og mellom løfter og oppfyllelse. Det er en pågående konflikt mellom Gud og menneskeheten. Menneskenes synd gjennomsyrer og lager ødeleggende merker innen både arbeid og kultur. Lojaliteten til Jesus er i tilsynelatende motsetning til kulturen kristne lever i. Denne tilnærmingen ligner på «Kristus mot kulturen», men der den første kategorien maner til aktiv motstand ligner dette mer på kritisk distanse og tilbaketrekning.
Tidslinje for
kristen tro i Norge
- Før år 1000: Førkristen tid
- Cirka år 1000: Kristningen
av Norge og katolsk middelalder
- 1537: Reformasjonen
- 1700-1800-tallet:
Pietismen og haugianismen
- 1800- og tidlig 1900-tallet:
Vekkelseskristendom
- Cirka 1950-:
Pluralisme og sekulariserin.
- Etterkristen tid:
Det er mennesker som skaper historie. Nå er det vi som har fått misjonsoppdraget av Gud. Vi er verdens lys. Og vårt oppdrag er ikke å gjenskape fortiden, men å bygge Guds rike og vinne men- nesker for evigheten. Bruker vi mulighetene?
5. Kristus forvandler kulturen
En optimistisk holdning til kulturen preger denne tilnærmingen hvor kristne anses som forandringsagenter. Alt som finnes av kultur kommer inn under Guds dom, samtidig som Gud er suveren Herre over kulturen. Menneskers synd sees på som dypt rotfestet og preger derfor alt menneskene gjør. Man arbeider altså på jorden for å påvirke og forvandle kulturen på en dyp måte. Vi ser eksempler på dette når det gjelder mange initiativer på samfunnsområdet, for eksempel kristne aviser og utdanningsinstitusjoner som har dette som visjon.
Ut fra dette oppsettet er det kanskje synlig at det er den siste tilnærmingen Niebuhr selv synes er mest attraktiv. Men han er kritisert både for at oppsettet hans har et for tydelig vestlig preg – og for at han setter kategoriene opp mot hverandre.
I boken Center Church (2012) har Timothy Keller valgt å sette de fem kategoriene opp som delperspektiver som alle har bibelske belegg og forbilder. I et samfunn med store forandringer – ikke minst innen medielandskapet – trenger vi våkne kristne som leter etter muligheter til å representere Kristus – på en måte som gjenspeiler Ham. Her trenger vi en tilnærming som kan ta høyde for vår komplekse samtid og det bibelske mangfoldet av perspektiv.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Dere skal være mine vitner …
Noen tanker om kristen oppførsel i sosiale medier
Teologi for medieteknologi
Kan jeg invitere dere med på litt høyttenkning? Man bør kanskje ikke dele uferdige tanker i På Bølgelengde, men det får stå sin prøve.
Disippelgjøring av skjermgenerasjonen
Hva skal til for at dagens barn og unge følger Jesus etter en oppvekst full av skjermer?
