Jesus synlig – i 17.mai-toget i Bergen
Det er fantastisk å gå over Torgallmenningen og synge Navnet Jesus, mens flere langs traseen står og synger med. I år gjorde jeg meg tre refleksjoner. Eller for å være litt mer ærlig: Dette var hvorfor jeg måtte stoppe å synge flere ganger på grunn av klumpen i halsen:
- Takknemlighet for et land med ytrings- og trosfrihet.
Det er ingen selvfølge. Mine trossøsken i andre deler av verden dør på grunn av deres tro på Jesus. Jeg kunne gå og synge Deg være ære på vei til Festplassen (betegnende navn!). La oss aldri glemme den dyrebare gaven det er å kunne tro og ytre seg fritt. Det vil Tro & Medier være med og kjempe for. Og bruk også denne dagen til å be for mennesker som blir forfulgt for sin tro.
- Samfunnet trenger kristne stemmer som naturlig og tydelig uttrykker sin tro.
Den sekulære løgnen om at troen er en privatsak må utfordres. Troen er personlig. Men den tilhører også det offentlige rom. Min kristne tro og andre menneskers tro, overbevisninger og livssyn former holdninger og handlinger. Innvandrere, mennesker fra andre kulturer med en mer åpen holdning til tro, har bidratt til å løfte troen inn i offentligheten. Der trenger vi også kristne, bredden av Jesusetterfølgere som kan representere kirken og gjenspeile det fargerike mangfoldet vi har Kristi kropp. Og som samtidig kan representere enheten vi har i Kristus.
Om ikke et 17.mai-tog snur opp ned på dette, ønsker jeg at vi lar oss utfordre og inspirere til å holde historien om Jesus levende i vår hverdag. At vi som kristne naturlig og tydelig gir andre mennesker et – forhåpentlig appetittvekkende – innblikk i hvem Jesus er.
- Kirken trenger kristne som naturlig og fylt av glede løfter Jesu navn høyt.
Det var vakkert å oppleve takknemlighet, glede og heiarop blant tilskuerne til 17.mai-toget. Jeg tror vi som kristne for lenge har stått duknakket og med lua i hånden og unnskyldt oss for vår tro. Nå synes jeg vi skal heie på hverandre, hjelpe hverandre til å rette ryggen og skape en felles glede over å få tilhøre Jesus. «Gleden i Herren er deres styrke», sier Nehemja i Neh 8,10. Vi skal ikke legge bort våre sosiale antenner og vanlig folkeskikk. Men jeg er overbevist om at mange mennesker søker Gud og venter, kanskje ubevisst, på en anledning til å få snakke om meningen med livet med noen.
Den kristne tro har ikke utspilt sin rolle i det norske samfunnet. Langt ifra. Vi er fortsatt utsendt for å forkynne det gode budskap til mennesker. Vi er fortsatt håpets agenter, fredens budbærere og kjærlighetens tjenere. Navnet Jesus og Deg være ære i 17.mai-toget i Bergen var en liten brikke i det vakre puslespillet. La oss bringe det med oss inn i vår hverdag. Så Jesus kan bli synlig der vi er.
Bli med og gjør Jesus synlig i mediene! Bli Mediepartner – fast giver i Tro & Medier eller Vipps til 55256.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Fikk du med deg dette? Uke 50
Dagsnytt 18: Kristen yogadebatt på NRK I forbindelse med den pågående debatten om åndelig påvirkning av yoga som har funnet sted i en rekke medier den siste tiden, som blant annet Fædrelandsvennen, NRK og Nettavisen, etter at pastor i Filadelfia Vennesla, Geir Stomnås...
Møt Ole-André Rønneberg: Filmskaperen med Gud i hovedrollen
– En av mine største drømmer er å fylle markedet med kristne filmskapere som forteller historier som peker mot Gud, forteller filmskaper Ole-André Rønneberg til Tro & Medier. 40-åringen fra Sula, en liten øy sør for Ålesund, jobber på spreng for å få på plass...
Mobilen min er min beste venn
Mobilen min er min beste venn. Du syns kanskje det er trist, men det er veldig sant. En tilgjengelig, morsom og interessant venn som aldri ignorerer meg og som aldri dømmer. En venn som slipper meg inn overalt og passer på flybillettene mine. Den betaler til og med...