«Gud er god, midt i mørket. Gud er god, midt i ondskapen. Gud er midt i blant oss. Uansett hva som skjer i verden: Gud er midt i blant oss. Han elsker deg. Han er her for deg», uttalte Justin Bieber på minnekonserten som ble holdt i helga i Manchester, etter terroren 22.mai. (se video nederst i innlegget)
Uttalelsen kan provosere. Eller den kan gi håp. Den kan virke som en lettvinn virkelighetsflukt. Eller den kan være sannheten som bringer lys inn i den mørkeste ondskapen.
Er Gud god – og hvorfor tillot han da ondskapen i Manchester å drepe uskyldige ofre for meningsløs terror? Spørsmålet stilles med rette. Både som en intellektuell kamp mot forestillingen om en god Gud og som en følesesmessig kamp i livets mørkeste tider.
Den kristne historien er fullspekket av mennesker som har funnet håp i Gud når livet er på sitt mørkeste. Ikke som en lettvinn løsning der man fornekter realitetene. Heller tvert imot. Også Bibelen er full av ærlig klage og anklage mot Gud når en blir overmannet av smerte og onskap. Heldigvis. Uten den ærligheten hadde Bibelen vært mindre troverdig.
Men både Bibelen, den kristne historien og nåtidens kristne – der mennesker blir torturert og forfulgt for sin tro – forteller om mennesker som trassig holder fast i håpet om Guds godhet, midt i ondskapen. Det håpet er et lys i mørket. Og lyset overvinner alltid mørket. Og midt i smerten opplever de sannheten i Salme 23:
«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.»
Jeg tror Justin Bieber har rett. Ikke bare som en fin tale på en følelsesladet konsert. Påstanden holder også i møte med livets realiteter. Gud er god, midt i ondskapen, midt i mørket. Han elsker oss.
Og en dag holdes det dom over ondskapen, en ny himmel og en ny jord skapes. I Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring, i nest siste kapittel, får Johannes se inn i en fremtid der mørket er borte og ondskapen overvunnet:
«Se, Guds bolig er hos menneskene.
Han skal bo hos dem,
og de skal være hans folk,
og Gud selv skal være hos dem.
Han skal være deres Gud.
Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.»
Her ligger det kristne håpet. Ikke et smertefritt liv på en rosa sky. Men en tillit til at Gud er med oss, uansett omgivelser. Og et håp om at en dag skal tårer tørkes bort, døden skal ikke være mer og alle ting blir nye.
Frem til da, er vi håpets agenter, fredens budbærere og sannhetens og kjærlighetens tjenere.
(Foto: skjermdump fra youtube/I.T.Channel)
Se Bieber på konserten i Manchester:
