Kristensex, ekteskap, grenser og Guds gode vilje
Det er på det rene at vi kristne fortsatt ikke snakker godt nok om seksualitet til våre unge. Det er mulig vi er blitt bedre, men verden er i rask endring, og vi er altfor tause.
Samtidig kjenner mange unge kristne godt til at sex tilhører ekteskapet mellom mann og kvinne, men lite om hvorfor det er slik.
Dagen har i disse dager en podkast- og artikkelserie om sex som forteller nære, gode historier om par som har ventet med sex og om par som ikke har ventet. Slike historier kjenner jeg godt, i møte med eget liv og i møte med unge.
LES OGSÅ: Kjører tusenvis av mil for å snakke om porno
De gode svarene om seksualitet ligger i Guds gode vilje for mennesket, ikke i hvordan vi kan tilpasse oss tiden vi lever i. Gode samtaler om dette må starte tidlig, i nære, trygge relasjoner.
Foruten familien, er kirken den plassen vi bør snakke sammen om dette store mysteriet. Et mysterium som berører oss på det aller mest sårbare og hvor seksualiteten er skapt og velsignet av Gud, innfor de rammer han har satt.
Som ledere er det viktig at vi ikke er frakoblet egne erfaringer i vår veiledning. Personlig smerte, lengsel og nederlag på dette området gjør oss som ledere i stand til å fatte noe av dybden i nåden som også er gitt oss. Ut fra denne nåden kommer stor frimodighet til å tale sant og åpent, som er den eneste veien inn i og ut av disse samtalene.
Dette er den samme frimodigheten kvinnen ved brønnen i Johannes 4 opplevde da hun løp inn i byen og vitnet om Jesus.
Frykt for avvisning og fordømmelse
Jeg møter mange unge som er omgitt av kristne ledere, som forteller meg at de aldri kunne fortalt de samme lederne hva de har påført seg selv eller er blitt påført av andre knyttet til seksualitet. Frykt for avvisning eller fordømmelse er årsaken til dette.
Jeg håper virkelig ikke disse ville blitt avvist eller fordømt, men skam eller synd forventer alltid avvisning. Dette må uansett utfordre oss som nå bærer ansvaret for å formidle en historie som setter mennesker i frihet.
Det kan være fristende å ta den enkle løsningen, gå rett på rammene Gud har satt rundt vår seksualitet. Guds ord er tydelig, men mennesket ramler fort «av», da rammene kommer i konflikt med vår frie vilje og vårt begjær. Da gjør vi opprør mot Guds gode vilje, også kalt synd.
Om ikke vi presenterer en dypere forståelse av seksualiteten, ender vi opp med «gjensidig samtykke og kondom» eller «vent, fordi det står i Bibelen». Det holder ikke når fristelse og begjær er så nærliggende og impulskontrollen så lav på dette området. Skal vi utruste unge til å vente med sex til ekteskapet og hjelpe kjærester til å bygge et solid fundament for et framtidig ekteskap, må rammene gi mening.
Vi trenger en bevissthet om at unge i stor grad er disippelgjort av mediene, ikke av kirkene, når det kommer til seksualitet.
Uten mening legger vi opp til nederlag og en påfølgende opplevelse av uverdighet også kalt skam, som Ingvild og Henrik setter ord på i Dagen/KS 3. desember.
Vi trenger en bevissthet om at unge i stor grad er disippelgjort av mediene, ikke av kirkene, når det kommer til seksualitet. Jesus sa: «Følg meg», et kall som gjelder alle områder av livet.
Historien vi har å formidle er full av nåde, sannhet og kjærlighet, og bør fortelles med stor frimodighet. Vi lever i en tid preget av forvirring og mye smerte knyttet til seksualitet, hvor det i stor grad handler om å kreve og prestere.
Å bare svare på spørsmål knyttet til «kristensex» (= alt foruten samleie), sex før ekteskapet og begjær, blir som å behandle et symptom. Vi må grave mye dypere og helt tilbake til hvor det ikke var noe konflikt mellom mannen og kvinnen, og hvor vår seksualitet ikke var skadet av synd. Hvor vi var trygge i vår nakenhet, uten skam.
Jesus tar oss i Matteus 19 helt tilbake til vår begynnelse. Der må vi også starte denne samtalen. Det gir mening, ikke din eller min mening eller følelse, men Guds hensikt med å skape oss som mann og kvinne i sitt bilde.
Vi må snakke sant om kroppen, helt ned til vår cellestruktur, om sædcellen og eggcellen som trekkes mot hverandre med en skapende, god, guddommelig vilje. Om tilknytning og hvilke hormoner som produseres når vi har sex, om følelser, kjærlighet og seksuell tenning. Vi må snakke om ansvar, forpliktelse, berøring, nysgjerrighet, lek og utforskning.
Vi må snakke sant om kroppen, helt ned til vår cellestruktur, om sædcellen og eggcellen som trekkes mot hverandre med en skapende, god, guddommelig vilje.
Vi må sette ord på hva som skjer med oss, når vi som par er alene og ligger tett inntil hverandre og dette «lokomotivet» som seksualiteten er, begynner å rulle, hvor varme, fuktighet og begjær eskalerer i høy hastighet. Vi må snakke sant om at ut fra et kristent perspektiv er seksualiteten først og fremst ut uttrykk for enhet, mellom mann og kvinne.
Vi er på alle måter skapt for intimitet og har en iboende lengsel etter dette. Vår samtid formidler at denne lengselen i stor grad skal bli møtt gjennom vår seksualitet.
Da blir vår seksualitet bare smertelindring uten mulighet til å møte våre dype lengsler. Intimiteten vi er designet for, er i relasjon til Gud. Først da kan seksualiteten få den plassen den fortjener. Med dette som grunnlag, er seksualiteten mellom en mann og en kvinne i et ekteskap under Guds velsignelse.
Disse samtalene skulle jeg selv hatt da jeg var ung
Jeg er i mange samtaler om seksualitet i møte med unge, kristne forelskede par. Der sitter jeg ofte igjen med en tanke om at disse samtalene skulle jeg selv hatt da jeg var ung. Så da, om smerte kan være en ledesnor i våre liv, har vi et ansvar for hva vi gjør med den.
Om vår felles smerte som kristne menn og kvinner kan komme unge kristne til gode og lede dem inn i Guds gode vilje for deres seksualitet, kan vi stå vi sammen i en sterk kristen tradisjon. En tradisjon hvor Guds gode vilje og nåde gjør våre nederlag og vår smerte om til livgivende kraft og seier for de som kommer etter oss.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver i nettVerket eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Dere skal være mine vitner …
Noen tanker om kristen oppførsel i sosiale medier
Teologi for medieteknologi
Kan jeg invitere dere med på litt høyttenkning? Man bør kanskje ikke dele uferdige tanker i På Bølgelengde, men det får stå sin prøve.
Disippelgjøring av skjermgenerasjonen
Hva skal til for at dagens barn og unge følger Jesus etter en oppvekst full av skjermer?