Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Med blikket på skjermen

Med blikket på skjermen

Pastor og forfatter Torbjørg Oline Nyli er sikker på at Paulus ville reagert på vår mobilbruk om han skrev brev til menighetene i dag.   

#

Siste innlegg

$
Ukens ros til The Voice-mentorene

Ukens ros til The Voice-mentorene

Dette er fire mentorer som kunne valgt å briljere og hovere, men som i stedet velger de en ydmyk tilnærming til oppgaven uten å snakke ned verken deltakerne eller de konkurrerende mentorene, sier Vilhelm Viksøy.

Hvem skal du slutte å følge?

Hvem skal du slutte å følge?

Av Jenny Ofrim Bruvik«Nytt år og nye muligheter», sier man ofte etter rakettene har skutt sin fart opp og tegnet lyse bilder på den mørke himmelen....

Ukas ros går til «Din sang»

Ukas ros går til «Din sang»

– Programmene gir oss sterke møter med mennesker som har opplevd krevende motbakker i livet, men der det er glede og håp å finne.

Jesus på barne-tv i jula?

Jesus på barne-tv i jula?

Det blir stadig vanskeligere å finne det kristne julebudskapet på NRK Super. Men hvem sitt ansvar er det? 

Et vekkerrop

Et vekkerrop

Vi ble kanskje sjokkert, men jeg er redd for at effekten var kortvarig. Vi ristet på hodet over hva noen ungdommer på Sørlandet gjorde, og livet gikk videre med nyere nyheter eller statuser på Facebook.

Ukas ros går til TV-aksjonen

Ukas ros går til TV-aksjonen

År etter år får de oss nordmenn til å tenke ut over oss selv, og sette fokus på en verdig sak som vi kan gi av vår overflod til. Dette fortjener ros, og Ukas ros går til TV-aksjonen.

Bønnedag for mediene på søndag

Bønnedag for mediene på søndag

Søndag er Bønnedag for mediene! Blir du med og løfter opp medieaktørene, mediekonsernene og kristne mediefolk til Gud i bønn?

Kjører tusenvis av mil for å snakke om porno

Kjører tusenvis av mil for å snakke om porno

ANGRIPES: – Når noen blir sinte på grunn av det jeg sier, må jeg lytte til hjertet deres og ikke til sinnet de viser. Det blir det noen veldig gode samtaler av, sier Alexis Lundh. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ukas ros går til «Kompass»

Ukas ros går til «Kompass»

Det livssynsåpne samfunn må skape rom for samtale om tro og tvil. Nettopp dette gjør det nye radioprogrammet til NRK, «Kompass».

Jesus fikk ingen til å føle seg som en epleskrott

Jesus fikk ingen til å føle seg som en epleskrott

De var nakne, Adam og hans hustru, men de skammet seg ikke. Nakenhet og sårbarhet trenger først og fremst vern og beskyttelse i form av grenser og rammer. Her ligger også friheten til å utforske seksualiteten uten skam, for både kvinne og mann. Jeg er en av de som snakker frimodig om å vente med sex til ekteskapet, både til jenter og gutter.

Hva kan Tørnquist si oss om sannhet?

Hva kan Tørnquist si oss om sannhet?

I Lindmo på NRK hevdet komiker Einar Tørnquist at enhver ikke kan ha sin egen sannhet. Dette skriver Jarle om i ukas mediekommentar. Les og se om du er enig!

Ukas ros går til Spor

Ukas ros går til Spor

Spor tilrettelegger for forestillinger der ungdom med nedsatt funksjonsevne får delta og oppleve mestringsfølelse, mangfold og inkludering.

Podkasttips: Tut & Mediekjør

Podkasttips: Tut & Mediekjør

En statsråd, en pastor, og medier som ikke oppfører seg. Jarle Haugland anbefaler denne episoden av podkasten Tut og Mediekjør.

Ukas ros går til Tinashe Williamson og Fredrik Solvang

Ukas ros går til Tinashe Williamson og Fredrik Solvang

Hverdagsrasisme og erfaringer som brune barn var ett av tema da Fredrik Solvang og Tinashe Williamson var gjester hos Lindmo på NRK fredag sist uke. Samtalen gjorde inntrykk, og vi vil gi denne Ukas ros til de to gjestene for deres åpenhet og ærlighet om dette såre og viktige temaet.

#
$