Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Teologi for medieteknologi

Kan jeg invitere dere med på litt høyttenkning? Man bør kanskje ikke dele uferdige tanker i På Bølgelengde, men det får stå sin prøve.  

#

Siste innlegg

$
Er det noe vits i å be for mediene?

Er det noe vits i å be for mediene?

Av Jarle Haugland Nylig ble nasjonal bønnedag for mediene arrangert. Her ba vi sammen for syv ulike områder i medielandskapet, som for eksempel...

Ukas ros går til Tania Michelet og KK

Ukas ros går til Tania Michelet og KK

Tro & Medier ønsker å gi ukas ros denne gang både til Michelet og KK, som har laget et portrett av henne i forbindelse med bokutgivelsen. Vi vil...

Vær til stede i barnas mediebruk

Vær til stede i barnas mediebruk

Av Jarle Haugland Ville du ha gitt femåringen en sykkel og sendt henne ut i storbytrafikken? Eller ville du ha gitt åtteåringen en sirkelsag til å...

Ukas ros går til Tania Michelet og KK

Ukas ros går til Tania Michelet og KK

Tro & Medier ønsker å gi ukas ros denne gang både til Michelet og KK, som har laget et portrett av henne i forbindelse med bokutgivelsen. Vi vil rose dem for å løfte frem en kristen troshistorie, i et medielandskap der det kan være langt mellom slike fortellinger.

Nettvett og fasene

Nettvett og fasene

Tro & Medier har laget en videoserie i samarbeid med Misjonskirken Ung, Fribu og UNG Baptist, der vi snakker om nettvett i de ulike fasene barn...

Hvorfor slutter nordmenn å tro på Gud?

Hvorfor slutter nordmenn å tro på Gud?

Av Jarle Haugland «Hvorfor slutter nordmenn å tro på Gud?» Spørsmålet er høyrelevant og må stilles av enhver kristenleder i landet. Men denne gang...

Ukas ros går til Thor Haavik

Ukas ros går til Thor Haavik

Thor Haavik er nylig ordinert prest og deltar i år i den norske realityserien Farmen. Under hans opphold på Samsjø gård uttrykker han tydelig hva...

Ukas ros går til Karl-Johan Kjøde

Ukas ros går til Karl-Johan Kjøde

Ukas ros går til Karl-Johan Kjøde, som er initiativtaker for å få The Bible Project på norsk. Han har samlet en rekke organisasjoner til å stå sammen om dette prosjektet, som han selv omtaler som «Tidenes digitale dugnad for å gjøre Bibelens store fortelling kjent i Norge».

Kjære konfirmant!

Kjære konfirmant!

Av Alexis Lundh Et liv uten Gud er et liv uten håp. Så radikal og utfordrende er den kristne troen.   Det er et privilegium å formidle universets...

Medierosen til Plussord!

Medierosen til Plussord!

At daglige videoer på ett minutt kan få en stor betydning i folks liv er noe av det som driver teamet bak Plussord.

Northugs fall og Guds nåde

Northugs fall og Guds nåde

Av Jarle Haugland Å tilgi eller dømme. Å avvise eller omfavne. Å forstå eller å holde ansvarlig. Det er eksistensielle spørsmål som dukker opp når...

– Det har blitt min rolle, og da tar jeg den

– Det har blitt min rolle, og da tar jeg den

I over 25 år har Espen Ottosen deltatt i debattprogrammer hos NRK og TV2, diskutert livssyn på radio og skrevet debattinnlegg i alle de store avisene. I høst fikk han en sentral rolle da VGTV lanserte serien «Homoterapi».

Nei, utroskap er ikke vakkert. Trofasthet er

Nei, utroskap er ikke vakkert. Trofasthet er

VG skriver at utroskap er vakkert. Dagbladet antyder at sidesprang ikke alltid er utroskap. Det må da være mulig å formidle en bedre historie om seksualitet og samliv enn dette? Vi er overbevist om at mennesket er skapt for noe bedre. Vi tror at Guds historie om seksualitet og samliv er god og vakker. Derfor vil vi, mer enn å kjempe mot det destruktive, bidra til å fortelle en bedre historie

#
$