Lytt til radiokommentaren med intro (og uten intro).
Med denne personlige serien, blir Gjævert en viktig representant for alle dem som har brent seg på troen – eller på de troende. Dem er det dessverre mange av. Det er dem som har tatt avstand fra alt de tidligere stod for. Det er dem som fortsatt tror, men ikke klarer å være en del av det kristne fellesskapet. Og det er dem som fortsatt er en del av en menighet – men som opplever det krevende på mange måter.
Hvorfor brant de seg på troen? Og hvordan kunne vi unngått det? Det må være spørsmålene som roper til oss i møte med «Frelst». Og jeg kjenner kristen-Norge og mitt eget liv som kristen leder godt nok til å vite at vi har mye å lære ved å lytte. Og det kan være mye helbredelse i å si unnskyld.
Jeg skulle gjerne si at menigheten er det beste og tryggeste stedet å være for et menneske. Og i de aller fleste tilfeller er det slik. Disse historiene fortjener selvsagt å bli hørt. Men det er først og fremst menighetens ansvar å spre disse historiene – ikke VGTVs. En journalists oppgave er å avsløre løgn, avdekke sannheten og være den svakes stemme i møte med makten. Og som kristne ledere representerer vi makten, hvor mye vi enn ønsker å være et tjenende lederskap. En journalist som gjør jobben sin, ser ikke alt det hvite på et ark med en liten prikk. Journalisten er interessert i prikken. Hva er det? Hvorfor er den der? Og hva vil skje hvis vi lar den være der?
Rut Helen Gjævert sier i siste program at hun ønsker at serien skal få andre til å dele sine historier, uansett hvordan de er. Og hun ønsker å få kristne ledere på banen. For det fortjener hun en stor takk. Det er uendelig mye mer alvorlig at mennesker mister troen enn at vi mister ansikt. Derfor ønsker jeg slike historier – også om de inkluderer meg – velkommen. For jeg tror helt og fullt på det Jesus sa til sine disipler, at sannheten setter fri.
