Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Verdikrise

Verdikrise

mar 8, 2023

Av Daniel Sæbjørnsen

De siste ukene har det rast rundt NRKs nylige ungdomssatsing – nemlig samarbeidet med Norges fremste influenser, Sofie Steen Isachsen, mest kjent som Sophie Elise. Hun ble hyret inn for å produsere podkasten Sophie og Fetisha, med det uttalte mål at rikskringkasteren håpet å engasjere et yngre publikum og da særlig unge jenter. Men forrige uke skulle det vise seg at denne romansen mellom Norges største mediehus og Sophie Elise var over. Foranledning var at Sophie Elise hadde publisert et bilde på sosiale medier hvor en liten hvit pose ble fanget på bildet, sammen med teksten: «Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen», noe som gav inntrykk av at det kunne være narkotiske stoffer. Dette ledet til over 3600 klager til Kringkastingsrådet, og dermed den nest mest innklagede saken i NRKs historie.  

Det er mye med dette samarbeidet som har gitt grunn til spørsmål fra begynnelsen, ikke minst den økonomisk gunstige situasjonen for Sophie Elise. Her blir hun løftet frem på landets største medieplattform og på samme tid kan hun fortsette sin kommersielle virksomhet ved siden av. Her pleier NRK å kreve en «kommersiell karantene» hos andre aktører mens de arbeider for dem, men det ble ikke gjort i denne situasjonen. Dette er jo ikke influenseren sin skyld, men røper heller hvor desperat statskanalen var for å få samarbeidet i havn. Denne forskjellsbehandlingen fikk mange nok av lisensbetalerne til å rynke på nesen, og ble også årsaken til at NRK måtte reforhandle og dermed brøt prosjektet sammen.  

Mangel på moral

Men uavhengig av de økonomiske slagsidene ved samarbeidet, mener jeg den største krisen ikke handler om mammon, men moral. Dette ble tindrende klart under Debatten på NRK da Fredrik Solvang satte kringkastingssjefen til veggs og spurte henne rett ut: «Syntes du Sophie Elise er et godt forbilde?» Til dette svarte NRK-sjefen: «Det syntes jeg er et veldig interessant spørsmål … Jeg tenker at det er opp til hver enkelt å finne ut hvem de har som forbilder.» Podkastbeskrivelsen presenterer vertene som «de frekke venninnene du ikke visste du trengte» og innholdet i podkasten er deres refleksjoner rundt eget liv og samtid, men også en normalisering av festing og løssluppen sex. Solvang utfordret også kringkastingssjefen: «Er det godt eller dårlig innhold når de snakker om å bli ‘rundpult’?» En tydelig ukomfortabel statskanalsjef må få spørsmålet to ganger før hun svarer, og da lyder det slik: «Personlig synes jeg det ikke er godt innhold, men det er heller ikke for meg.» 

Verdikrise

Ordet som roper imot meg, er verdikrise! I et stadig mer sekulært samfunn – hvor vi påberoper oss å være «opplyste» og «progressive» – så kaster vi fra oss de fleste moralske normer som har blitt ansett som gode i årtusener og har hentet sin hjemmel utenfor det enkelte menneskets subjektive preferanser. Dette leder til det som samfunnskritiker og teolog Carl Trueman beskriver i sin bok om vår terapeutiske samtid: «… when the sacred order collapses, morality is simply a matter of taste, not truth.» (Trueman, C. // 2020 // The Rise and Triumph of the Modern Self // Crossway). Nettopp dette er hva vi ser i møte med kringkastingssjefens svar. Ingen moralsk bedømmelse vil bli gitt av innholdet i podkasten, siden «det er opp til hver enkelt» hva de anser som gode forbilder og da indirekte gode verdier.  

Statskanalen skuffer

Fraværet av felles eide verdier for et storsamfunn, hvor en kan bedømme hva som er godt og dårlig, kan gi store bekymringer for hvor landet er på vei i framtiden. Når statskanalen i tillegg ikke synes å klare å gjøre moralske vurderinger rundt innhold som påvirker hundretusener av unge sinn, men heller lar lyttertall og popularitet lede an – da er det på tide «å ta en bolle». Her tror jeg virkelig det finnes en bedre vei – og den begynner med at vi bråvåkner fra det C. S. Lewis kalte «kronologisk snobberi», og kanskje vi skulle tilført «vestlig» i tillegg. Bare siden vi lever i 2023 og i den rike delen av verden, betyr det ikke at vi vet bedre enn alle sivilisasjoner og hele verdenshistorien før oss. Tvert imot finnes det noe som til enhver tid har vært «sant … av god moral … rent … rettferdig … verdt å elske … et ærbart liv» som Paulus skriver i brevet til Filipperne – til dette må vi vende tilbake, om ikke verdikrisen skal få enda mer fatale konsekvenser! 

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]

Godt valg!

Vi i HeltFri ønsker å heie frem de gode valgene av den bedre historien Gud har for alles liv.

#

Siste innlegg

$

Ukas ros til «Hvem tror du at du er»

– Programmet formidler viktige historier om enkeltmennesker. Når vi i tillegg vet at antisemittiske krefter på ny rører på seg i Europa, blir det en viktig dokumentar, sier Linda Askeland.

Ytringsfriheten trenger et ‘men’

Ti personer er drept og 40 kirker og misjonsbygg er brent ned i opptøyer i Niger, utløst av Charlie Hebdo-saken. Samtidig kappes pressen i Vesten om å være modigst til å krenke. Vi er alle Charlie, men kan vi samtidig være de uskyldige ofrene i Niger?

En bro av lys inn i mørket

Det er jul om noen dager. Midt i alle julelysene og glitteret speiler mediebildet en tøff verden med mye lidelse. Mye mørke. Hvordan kan vi bringe lys til de som opplever at alt er mørkt?

Ukas ros til «Her svikter Norge»

– Dette er kritisk journalistikk som vi som samfunn trenger mer av, sier Linda Askeland i F&M. NRK har arbeidet grundig med temaene voldtekt og eldreomsorg. Gjennom en serie med saker presenterer de blindsoner i et land med høy velferd.

Mellom korsnekt og «Fylla»

Da har Kringkastingsrådet også sagt sitt. De støtter NRKs forbud mot å bære kors på jobb som journalist, av kommunikasjonsmessige årsaker. Men jeg savner en mer helhetlig tenkning omkring NRKs kommunikasjon.

Et skjermfritt møte med Livet

I skrivende stund er jeg litt over halvveis i min skjermfrie uke. Og jeg må innrømme at det er mer krevende enn jeg hadde forventet. Men jeg er overbevist om at det er verdt det.

Om korsnekt, fremmedfrykt og Guds kjærlighet

Når over 120 000 personer på få dager blir med i en protestgruppe på Facebook for en sak som isolert sett er ganske udramatisk, hva er det da som skjer? Er det som flyter ut i kommentarfeltene et resultat av den berømte dråpen i et fullt beger? Og kan det være at begeret ikke har så rent vann som vi gjerne skulle ønske oss?

#
$