Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

#

Siste innlegg

$

Bare en tanke om «Unge lovende»

«Vi trøster hverandre med våre patetiske liv». Det er et ledetema i serien, fortalte skuespillerne under Nordiske Mediedager.

Ukas ros til «rusuka» på NRK Super

NRK Super forteller denne uken historier om utfordringer barn opplever når foreldre drikker for mye. – De tar barn på alvor, og det fortjener de en varm ros for, sier Jarle Haugland.

Hva gjør vi med «Skam»?

Hoderisting alene fører ikke til forbedringer. Større innsikt i unges liv kan derimot føre til mer forståelse og omsorg.

En gledelig melding

En gledelig melding

Det er en glede å melde at Familie & Medier overtar Jesus.net-konseptet fra ImF. Dette blir en viktig del av en fremtidig satsing på mediemisjon i Norge.

Hva tror journalisten på?

Journalistenes storting er rødt. Slik det har vært hver gang medieundersøkelsen har blitt presentert på Nordiske Mediedager. Men hvordan ville svarene sett ut om de ble spurt om hvilket livssyn de har?

F&M roser russepresident

Josefine Rødal Tomren tar et oppgjør med holdningene til russen. – Hun fortjener ros fra oss, sier Alexis Lundh i Ungdom & Medier.

Vi er begrenset

Unge stresser og strever for å bli perfekte på alle områder. Hjelper det å snakke om at vi egentlig ikke strekker til?

En gledelig melding

Kristenkommunisme?

Om ei drøy uke skal jeg tale ut fra Apostlenes gjerninger 4,31-35. Det er en utfordrende tekst! Medierelatert? Kanskje ikke i første omgang. Men definitivt i andre omgang, for her tegnes det opp et liv og et fellesskap som skaper ringvirkninger. Og som kan være en provoserende, utfordrende og frigjørende motkultur. Slikt blir det fort medieoppslag av.

En gledelig melding

Hjernen i spagat

De siste dagene har hjernen min vært litt i spagat. Hvordan skal vi forholde oss til Facebook?

Er Facebook en fare for demokratiet?

Jeg vet jeg står i fare for å havne i konspirasjonsteorifellen nå. Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for Facebooks innflytelse – eller potensielle innflytelse – på våre holdninger. I verste fall kan gigantselskapet være en fare for ytringsfriheten.

En gledelig melding

Sauer blant ulver

Kan en sau vinne i en nærkamp mot en ulv? Og hva har det å si for kristnes relasjon til samfunnet?

F&M roser NRK for «Guds lærlinger»

– Dette er en veldig god serie om unge mennesker som gir oss et verdifullt innblikk i et aktivt kristent miljø, sier redaktør Berit H. Steensen i Familie & Medier.

En gledelig melding

Mobil misjon

«Mobilen er like viktig som den er selvfølgelig», ble det poengtert i podcasten MediaPuls sist uke. For stadig flere mennesker verden over er internett og mobil blitt en sentral del av hverdagen. Hvilke konsekvenser har dette for vår misjonstenkning og vårt misjonsarbeid?
Av gjestespaltister Kjetil Fyllingen og Lars Dahle

Takk til VGTV for «Frelst»

Det finnes altfor mange historier om mennesker som har brent seg på troen. Ethvert forsøk på å hjelpe mennesker til å sette ord på sin historie, er viktig. Derfor fortjener Rut Helen Gjævert og VGTV takk for serien «Frelst». 

F&M roser Aftenposten for Panama Papers

– Det er prisverdig at Aftenposten bruker tid og ressurser på tidenes journalistiske dugnad. Søken etter sannhet og rettferdighet er journalistenes viktigste oppgave, sier Berit H. Steensen, redaktør i Familie & Medier.

Kristentroen står og faller på én ting

Opp igjennom historien er det gjort mange forsøk på å utrydde kristentroen. Ingen har lykkes, til tross for at det er én enkelt ting som skal til for å slå beina under hele kristendommen.

Skjermfri – fordi relasjonene mine fortjener det

Tiden er igjen inne for å ha ei skjermfri uke. Uka skal være et befriende spark bak til å lage flere skjermfrie soner og skjermfrie perioder i livet. Fordi mine tre viktigste relasjoner fortjener det. 

Detaljer om meg

«Jeg har to søsken». «Jeg er tannlege». «Jeg har spist frokost». Forslagene er mange, men «Nei», sier jeg og stopper dem. Jeg vil ikke vite jobben deres, jeg vil ha detaljer. Hvor vanskelig kan det være?

#
$