Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

«Så stakk det dem i hjertet»

«Så stakk det dem i hjertet»

mar 23, 2022

Av Cathrine Lofnes

Da jeg våkent torsdag 24.februar og hørte at Russland hadde angrepet Ukraina, så satt det seg en stor klump i magen min. “Nei, kjære Jesus, hjelp!” Jeg brukte litt tid på å fordøye nyheten, før jeg orket å gå inn på noen aviser for å se hva som var skrevet. Det jeg så var rystende. Vi kunne vel alle kjenne på avmakt og hjelpeløshet den dagen. Goliat mot David. Jeg fant meg selv på kne, dekket i tårer og snørr noen timer etterpå. I bønn for Ukraina og menneskene som så urettferdig står midt mellom en stormakt og dens mål. Klumpen i magen letnet litt etter den bønnen.

I frykt for å bli for overveldet og knust, valgte jeg å ikke lese mer aviser eller å se mer nyheter den dagen. Jeg husket for godt hva flyktningkrisen fra Syria gjorde med meg. Bilder og smerte som satte seg, slik at det av og til var vanskelig å gjennomføre dagens gjøremål. Orker jeg dette igjen? Jeg har ikke kapasitet til å bli mer knust nå og til stadighet bære på denne avmakten og fortvilelsen. Smerten av å ikke kunne hjelpe nok. At mennesker, i Europa, akkurat nå lider og lever under umenneskelige forhold. Jeg valgte å se vekk. Valgte å mestre dagen min. Valgte å lukke hjertet mitt, for å ta vare på meg selv og mine nærmeste.  

Og mens jeg sitter her og skriver, kjenner jeg at jeg skammer meg litt. For det er et enormt privilegium jeg har, at jeg faktisk kan VELGE vekk smerten, sorgen, sjokket, ubehageligheten. Men er det greit?  

Hva sier Bibelen om dette?   

I Matteus evangelium kapittel 25 forteller Jesus en lignelse om hvordan mennesker møter andres nød: «Jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg vann. Jeg var en fremmed, og dere åpnet hjemmet deres for meg. Jeg var naken, og dere ga meg klær. Jeg var syk, og dere tok hånd om meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg», sier kongen i lignelsen og utfordrer oss på hvordan vi møter mennesker i nød. Han fortsetter: «Jeg forsikrer dere at når dere gjorde dette mot en av mine minste brødre og søstrer, da gjorde dere det mot meg!» 

Å følge Jesus innebærer å være villig til å la menneskers nød gå inn på oss og gi praktisk hjelp til dem som trenger det. I en annen sammenheng, i Apostlenes gjerninger kapittel 2, står det om mennesker som hørte det kristne budskapet: «Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til apostlene: hva skal vi gjøre?»  

Jeg tror det finnes to grøfter å havne i i møte med krigen i Ukraina. Den ene er hvor vi av frykt leser og sjekker alt av nyheter for å til enhver tid vite hva som skjer, kjøper inn overlevelsespakker og jod-tabletter for å få kontroll på det man kan ha kontroll på, utav frykt. Eller at man ser litt vekk, lukker hjertet sitt litt, fokuserer på egne utfordringer og oppgaver for å distrahere seg selv, utav frykt. Jeg tror ikke noen av disse ytterpunktene er fruktbare.  

Jada, det er ingenting i veien med å være forberedt for enhver situasjon (til alle speiderne der ute) eller å beskytte hjertet sitt for overveldende inntrykk (til alle omsorgspersoner der ute).  

MEN det jeg egentlig vil frem til, og som jeg prøver å si til meg selv i denne situasjonen er: Hvor kommer det fra? Hva driver meg? Kan jeg inneha en overnaturlig fred selv om jeg ikke «får» forberede meg eller beskytte meg? 

Jeg tror at når Gud kaller, og det stikker oss i hjertet, og vi gjør det vi opplever vi skal gjøre for våre minste, vil vi få nåde til å stå og gå i det også. Og fredsfyrsten vi følge oss. Når Gud kaller, vil Han også gi oss nåde til å la oss stikkes litt i hjertet, for å gi oss en bit av sitt hjerte. På sitt beste kan mediene være et Guds redskap for å gi oss slike «stikk» i hjertet, for å formidle nøden og smerten slik at vi kan bringe Guds godhet til mennesker. Slik at vi kan være Hans hender, føtter, armer, ben, øyne, øre, munn og hjerte her på jorden. Det er min bønn i hvert fall. At jeg skal våge å la meg «stikkes» nok i hjertet til at jeg går ut til mine medmennesker i Hans fred, Hans nåde, Hans Ånd.   

Bilde: Unsplash.com

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

[gi_en_gave_iframe]

Hva er «En bedre historie om kroppen»?

Kroppens teologi De siste par årene har Tro & Medier, gjennom HeltFri.net, vært involvert i et tverrkirkelig arbeid med arbeidstittel «Kroppens teologi». Her vil vi bidra til at kommende generasjoner forstår, tror og lever Guds gode historie i møte med identitet,...

#

Siste innlegg

$
Pornoaktørene er elsket av Gud!

Pornoaktørene er elsket av Gud!

Tekst: Alexis Lundh «Jeg skulle ønske vi kunne utryddet porno. Menneskeheten hadde vært tjent med det,» er et sitat fra meg i serien «Pornolandet»...

Veiskilt i mediemylderet

Veiskilt i mediemylderet

«Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel», skriver Salomo i Ord 22,6. En kan lett bli litt frustrert på Salomo...

Den fantastiske, dyrebare kroppen

Den fantastiske, dyrebare kroppen

Tekst: Jarle Haugland og Alexis Lundh Teksten var først publisert i Vårt Land«Men han har jo ikke noe på», sa et lite barn i H.C.Andersens eventyr...

Jeg vil lytte til hva «Du sier»

Jeg vil lytte til hva «Du sier»

Alexis Lundh er leder for HeltFri.net som er et av Tro & Mediers arbeid. I denne ukas mediekommentar skriver han om noe han brenner veldig for, nemlig menneskets identitet i Gud. Det er mange faktorer i dagens samfunn som forsøker å definere oss, men vi tror og ønsker å formidle at det er Gud som har sannheten om hvem vi egentlig er.

Ukas ros går til Norge bak fasaden.

Ukas ros går til Norge bak fasaden.

Programmet Norge bak fasaden viser frem mørke sider av landet vårt. Denne uken roser vi programmet for måten de tok opp temaet seksuelle overgrep.

Fred, midt i en urolig tid

Fred, midt i en urolig tid

Av Jarle HauglandHva vil 2021 gi oss? To uker inn i året virker det ikke som om det hjalp noe å legge annus horribilis 2020 bak oss. Januar kom med...

Ukas ros går til Søgne Misjonskirke

Ukas ros går til Søgne Misjonskirke

Året 2020 ble tiden for å tenke nytt. Etter at viruset for alvor slo inn i Norge i mars ble kirker stengt ned og sosial distanse satte kirkefellesskap på prøve. Denne ukas ros går til Søgne Misjonskirke for en utmerket innsats i å nå kirka si og for å danne et unikt digitalt fellesskap.

Tro & Mediers nyttårskavalkade

Tro & Mediers nyttårskavalkade

Det er altfor lett å glemme følgende: Det kristne budskapet er enormt kraftfullt. Det bringer tilgivelse, frihet og kjærlighet til mennesker. Det forteller om seier over nød, ondskap og død. 

Er sekularisert jul det mest inkluderende?

Er sekularisert jul det mest inkluderende?

Det var nok flere som hevet øyenbrynene da Fantorangen skulle være med og synge «Du grønne, glitrende tre» på NRKs nasjonale julelystenning. Her var teksten endret slik at den blanke stjernen nå skulle minne oss om «vår jul», og ikke om «vår Gud», slik originalteksten er.

Gjenoppdag advent!

Gjenoppdag advent!

Det er altfor lett å glemme følgende: Det kristne budskapet er enormt kraftfullt. Det bringer tilgivelse, frihet og kjærlighet til mennesker. Det forteller om seier over nød, ondskap og død. 

Ukas ros går til NRK for viktig journalistikk

Ukas ros går til NRK for viktig journalistikk

Tro & Medier ønsker å gi ukas ros denne gang til Rune Bjerga. Vi vil rose ham for å være et nydelig eksempel på noen som går litt bak nyhetene og får bety noe viktig for dem som står i en uønsket og ufortjent mediestorm.

Ukas ros går til Rune Bjerga

Ukas ros går til Rune Bjerga

Tro & Medier ønsker å gi ukas ros denne gang til Rune Bjerga. Vi vil rose ham for å være et nydelig eksempel på noen som går litt bak nyhetene og får bety noe viktig for dem som står i en uønsket og ufortjent mediestorm.

Er det noe vits i å be for mediene?

Er det noe vits i å be for mediene?

Av Jarle Haugland Nylig ble nasjonal bønnedag for mediene arrangert. Her ba vi sammen for syv ulike områder i medielandskapet, som for eksempel...

#
$