Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Er beskyttelse av barn en trussel mot demokratiet? 

Det var en underlig, på grensen til absurd, opplevelse å overvære debatten som Tro & Medier arrangerte i samarbeid med Norges Kristne Råd og tankesmien Skaperkraft på Arendalsuka. Tema var representantforslag fra SV, Rødt og KrF om å innføre nettpornofilter på...

La det bli lyd i sommer!

Her er noen av grunnene til at jeg liker å jobbe med lyd (aka podkast).   Er du glad i lyd? Det er jeg. Gode lydminner fra oppveksten  Jeg er så gammel at jeg husker barnetimen på radio. Lørdag ettermiddag var det fast rutine å...

Med blikket på skjermen

Pastor og forfatter Torbjørg Oline Nyli er sikker på at Paulus ville reagert på vår mobilbruk om han skrev brev til menighetene i dag.   

#

Siste innlegg

$
Hva kan Tørnquist si oss om sannhet?

Hva kan Tørnquist si oss om sannhet?

I Lindmo på NRK hevdet komiker Einar Tørnquist at enhver ikke kan ha sin egen sannhet. Dette skriver Jarle om i ukas mediekommentar. Les og se om du er enig!

Ukas ros går til Spor

Ukas ros går til Spor

Spor tilrettelegger for forestillinger der ungdom med nedsatt funksjonsevne får delta og oppleve mestringsfølelse, mangfold og inkludering.

Podkasttips: Tut & Mediekjør

Podkasttips: Tut & Mediekjør

En statsråd, en pastor, og medier som ikke oppfører seg. Jarle Haugland anbefaler denne episoden av podkasten Tut og Mediekjør.

Ukas ros går til Tinashe Williamson og Fredrik Solvang

Ukas ros går til Tinashe Williamson og Fredrik Solvang

Hverdagsrasisme og erfaringer som brune barn var ett av tema da Fredrik Solvang og Tinashe Williamson var gjester hos Lindmo på NRK fredag sist uke. Samtalen gjorde inntrykk, og vi vil gi denne Ukas ros til de to gjestene for deres åpenhet og ærlighet om dette såre og viktige temaet.

Definere, ikke bare reagere

Definere, ikke bare reagere

Av Jarle HauglandNylig hadde Tro & Medier sitt landsmøte, der tema var «Definere, ikke bare reagere – om å være et offensivt kristenfolk på...

Tv-arbeid for fremtiden

Tv-arbeid for fremtiden

Kristent TV-arbeid har fått en oppblomstring nå i koronatiden. Tro & Medier ønsker gode initiativ velkommen, men daglig leder Jarle...

Sannheten er under angrep!

Sannheten er under angrep!

Budskapet fra Jesus har gått fra århundrer til århundrer, helt frem til vår tid – og er fortsatt like høyaktuelt. Vi er tjenere for sannheten, kalt til å leve i sannheten og til gi mennesker sannheten som setter fri. Også når sannheten koster.

Be for stortingsvalget!

Be for stortingsvalget!

«Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å snakke med barna om det de ser på skjermen. Alt har jo med verdier og tro å gjøre.»

Ukas ros går til forfatterne av Pornoprat

Ukas ros går til forfatterne av Pornoprat

Hvis det er én prat vi trenger å ta, mer enn noen gang, så er det «pornopraten». Og det har nettopp blitt enda lettere – takket være «Pornoprat»!! Den oppvoksende generasjonen kommer til å være oss evig takknemlige.

Ukas ros går til Thomas Neteland!

Ukas ros går til Thomas Neteland!

Jeg synes det er nydelig at Thomas Neteland velger å bruke sin stemme der menge tier. Thomas har en betydelig kontaktflate og er en rollmodell for mange. At han velger å uttale seg tydelig om hvordan Onlyfans er skadelig viser klart hans omsorg for hele mennesket. Han våger å tale sannhet og lys inn i det det som er mørkt og destruktivt.

Jeg ble tipset av en venn

Jeg ble tipset av en venn

«Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt» oppfordrer Paulus i Kolosserne 4, 5. Kanskje det neste gang er din venn som får svar på sin hjemlengsel?

Ukas ros går til podkasten Vendepunkt!

Ukas ros går til podkasten Vendepunkt!

I podkasten Vendepunkt intervjuer og snakker hun med mennesker som har fått livene sine snudd på hodet etter et møte med Jesus. Mennesker som gikk fra å være hardbarka ateister, til å bli fylt med Guds kjærlighet og få livene sine helt forvandlet. Dette fortjener Ukas ros!  

Ukas ros går til Presten Per !

Ukas ros går til Presten Per !

Presten Per får denne Ukas ros for å på en morsom og imponerende måte ta med seg troen, evangeliet og ikke minst, jobben, inn på...

#
$