Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

#

Siste innlegg

$
Ukas ros går til Oppfinneren på NRK

Ukas ros går til Oppfinneren på NRK

Foto: Thomas Kvitvik, NRK Gjennom tre sesonger har man kunnet følge «Oppfinneren» Erik Alfred Tesaker på NRK. Sammen med familien viser han frem en...

Adventskalendere

Adventskalendere

Adventstid = ventetid. Vi skal minnes Jesu ankomst! At han kom en dag, at han daglig kommer til den som vil leve i Hans nærhet, og at han en dag...

Er abort noe å tulle med?

Er abort noe å tulle med?

I ukas mediekommentar skriver Kjetil Fyllingen et åpent brev til Bård Tufte Johansen og redaksjonen i NRK-programmet Nytt på Nytt.  Jeg har lenge...

Ukas ros går Debatten på NRK

Ukas ros går Debatten på NRK

Forrige ukes debatt på NRK (06.11.18) handlet om abortsaken. Et tema med høy temperatur og steile fronter. Denne uka ønsker vi å rose Debatten på...

«Velkommen hjem» – oppdatering

«Velkommen hjem» – oppdatering

En liten oppdatering fra meg om hvordan det går med «Velkommen hjem» Siden vi lanserte «Velkommen hjem» har: 7,276 personer besøkt omGud.net....

Bruker Facebook til å oppmuntre

Bruker Facebook til å oppmuntre

Annbjørg Barane er snart 80 år og har nesten 800 venner på Facebook. – Jeg ber gjerne når jeg legger ut noe på nettet, forteller hun. – Teknologien...

Kjære sinte kristne, besinn dere!

Kjære sinte kristne, besinn dere!

  «La alle mennesker merke at dere er vennlige», skrev Paulus for et par tusen år siden. I de sosiale mediers tidsalder er det igjen på tide å...

Lager podkast av «oppbyggelig fjas»

Lager podkast av «oppbyggelig fjas»

De to venninnene savnet en norsk podkast med ærlig samtale om livet og troen. Nå har podkasten «Noe på hjertet» med Ingebjørg Nandrup (28) og Maria...

#
$