Utforske våre nettkurs som vil hjelpe deg å oppdage mer om Gud, kristen tro og livet.

Les mer og meld deg på

Makt, privilegier og julens budskap

av | 13. des, 2018 | Mediekommentaren

Makt, privilegier og julens budskap

av des 13, 2018

I et etterkristent land trenger kirken å gjenoppdage julens budskap for å finne sin sjel. 

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.

Jarle Haugland
daglig leder

Den kristne tro har mistet sitt fotfeste som rådende tro i Norge. Vi kristne kan godt gjemme oss bak statistikk som viser at 71 prosent er medlem i Den norske kirke, i tillegg til en rekke andre kristne trossamfunn og organisasjoner. Men bak disse tallene ser vi at trenden er sterkt nedadgående. 86,5 prosent var medlem i DNK ved tusenårsskiftet. I tillegg viser undersøkelser at flertallet av medlemmene ikke regner seg som kristne. Og kun noen få prosent av medlemmene går jevnlig til gudstjenester.  

Vi er et flerreligiøst samfunn der vi ikke lenger deler en felles «kristelig» overbygning, slik tilfellet var i en tid der så og si alle ble døpt og konfirmert – og skolen tok seg av trosopplæringen i kristendomsfaget. Nå sliter vi kristne med å finne vår plass i et etterkristent land. 

Kan julens budskap gi retning på viktige veivalg kirken står overfor? Og kan disse veivalgene, i større grad enn man aner, være nettopp det samfunnet ellers trenger – i en tid av konflikt, maktkamp og usikkerhet? 

Jeg tar meg den frihet å gi leserne en kort bibelundervisning. Med tanke på Bibelens volum, vil dette selvsagt bli selektivt, men min påstand er at følgende er helt essensielt å forstå for at kirken skal finne sin plass i vårt samfunn.  

Mennesket har alltid klatret, med spisse albuer, maktbegjær og selvhevdelse. Historien om Adam og Eva som spiste av den forbudte frukten, er kjent for mange. Med dette kom synden inn i verden. Drivkraften i fruktspisingen var menneskets drøm om å bli lik Gud. Det var dette djevelen lokket mannen og kvinnen med. Drømmen om å klatre opp på rangstigen og oppnå en guddommelig status. Avsette Gud som Den høyeste og selv innta sentrum i tilværelsen.  

Noen kapitler senereBibelen finner vi historien om folket i Babel som ville bygge et tårn opp til Gud. «La oss skape oss et navn», sa de til hverandre, og ekkoet lyder fortsatt i vår kultur som hyller vinnere, kjendiser og suksessrike.  

Siden da har mennesket klatret. I Det nye testamentet møter vi de åndelige klatrerne, fariseerne og de skriftlærde. De hadde haugevis av bud og regler, jobbet aktivt for at både de og resten av folket skulle følge de gammeltestamentlige skikkene. Klatringen kan fint også ha religiøse farger … Men det er dødens vei å gå. 

I starten av Jesu offentlige tjeneste møter vi den spesielle, nesten mytiske, fortellingen om djevelen som frister Jesus. Satan spiller på menneskets drøm om å være iøynefallende, mektig og populær, men Jesus står imot fristelsen. Han vet at den gode vei ikke er gjennom makt, personlige ambisjoner og suksess. 

Jesu vei, den kristne vei, går i den andre retning. Julen forteller oss om Guds sønn som i kjærlighet gir avkall på sin guddommelige posisjon, stiger ned og blir et menneske og en tjener som gir sitt liv for verdens synd. Her er veien for den kristne kirke i dag: Nedover. For å tjene.  

Dette var også veien de kristne gikk de første tre århundrene, med forfølgelse som konsekvens, før de fikk sine privilegerte posisjoner hos keiser Konstantin på 300-tallet. Intensjonene ved å samarbeide med makten har som regel vært gode, og en rekke konsekvenser skal vi være takknemlig for. Barneofringer forsvant i Romerriket når den kristne tro fikk prege lovgivingen. William Wilberforce nedkjempet den britiske slavehandelen, med Bibelen i hånd. Og det kristne verdensbildet har bidratt til en rekke vitenskapelige institusjoner, i motsetning til hva noen myter forteller om forholdet mellom tro og vitenskap.  

Samtidig er maktens vei en farlig vei å gå. Makt korrumperer, gir spisse albuer, fraksjoner og maktkamp. I stedet for forsoning, skapes splittelser. Dette skjer i samfunnet hele tiden. Og det skjer når vi kristne forsøker å finne en plass i et samfunn der vi tidligere har vært en majoritetskultur. Veien videre går ikke gjennom å bevare spesielle fordeler, begrunnet ved den kristne kulturarven, men gjennom å tjene andre mennesker.  

Vil jeg ha Morgenandakten bort fra NRK eller fjerne K-en i KRLE-faget? Og hva med skolegudstjenestene? Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det, men om kirken skal være en tillitsvekkende, tiltrekkende og troverdig stemme inn i vår tid, må vi også kunne snakke om hva det innebærer å ha et livssynsåpent samfunn – og hvordan vi kan gå Jesu vei i dette landskapet. Den kristne tro tåler godt en slik samtale. 

I Bibelen brukes ofte vann som et bilde på Guds godhet, nåde og liv. Og slik vannet alltid søker det laveste punktet, er også det veien å gå for oss mennesker for å finne livet. Og det er veien den kristne kirke må gå for å finne sin sjel i et etterkristent land.  

Julen forteller om Jesus som ble menneske, født i en skitten stall, som bøyde seg ned til det laveste for å løfte mennesker opp. Der, på det laveste punktet, der få vil lete i en klatrekultur, finner vi håpet for verden i dag. 

– Bli Mediepartner i Tro & Medier

Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning. 
Kontaktinfo: Jarle Haugland, jarle@troogmedier.no

Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.

Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.

Slaveri i Bibelen

Slavehold i bibelsk tid var noe annet enn det vi ofte tenker på i dag når vi tenker på slaveri. Så hva sier egentlig Bibelen om slaveri?

#

Siste innlegg

$

Ukas ros til Ingrid Vatnar Olsen

– Hun er modig som formulerer verdier som går på tvers av det mange tenker om sex, og gjør det på en måte som vekker ettertanke, sier Alexis Lundh, leder for Ungdom & Medier.

Ukas ros til Leo Ajkic

– Dette ble et personlig og nært møte mellom Leo Ajkic og mennesker på flukt, sier Berit Steensen i Familie & Medier.

Det aller viktigste i 2017

I møte med 2017 har jeg to ønsker. Disse har en livsforvandlende kraft i seg. Og om kristent mediearbeid preges av dette, vil mennesker komme til tro.

Immanuel – håpet for en verden i kaos

Finnes det noe håp for verden i dag? Nyhetsbildet i mediene kan få det ubehagelige spørsmålet til å melde seg. Er vi overgitt til oss selv i en tilsynelatende håpløs oppgave med å skape mening i en verden i krise? Mediebudskapet kan gi næring til frykt, uro og angst. Vi hører om konflikter, terroraksjoner, naturkatastrofer – og i skrivende stund er mange, med rette eller urette, bekymret for hva valget i USA vil gjøre med tryggheten i verden. 

2016 – en slags oppsummering

2016 – en slags oppsummering

Året nærmer seg slutten. Vi skal feire den grensesprengende hendelsen at Gud ble menneske i Jesus – for å frelse oss. Samtidig er nyttår rett rundt hjørnet, en tid som ofte brukes til oppsummering av året som er gått og kanskje også noen refleksjoner rundt året som snart begynner.

Evangeliet og Snøfall

Evangeliet og Snøfall

«Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Sitatet fra Augustin slår meg idet jeg sitter og ser Snøfall, årets julekalender på NRK. Kan en koselig tv-serie, foreløpig uten referanser til julebudskapet, fortelle oss noe om menneskers dypeste behov? 

Black Friday og takknemlighet

Black Friday og takknemlighet

Black Friday er unnagjort, en dag som har utviklet seg til en kjøpefest over flere dager, omsluttet av massiv markedsføring. Hva hadde skjedd om vi hadde tatt oss tid til å reflektere over hva slags torsdag som kommer før denne handlefredagen? 

Ukas ros til «Vårt lille land»

– Det er viktig at stoff om jødene og Israel formidles fra en annen vinkling enn det som er vanlig. Programserien har vært flink til å trekke frem historier som gjerne aldri blir presentert ellers, sier Berit H. Steensen i Familie & Medier.

Ukas ros til Erna Solberg

–Det er veldig bra at Erna Solberg ser viktigheten av å tilby elever gudstjeneste i høytidene, sier Berit H. Steensen i Familie & Medier.

Pressen trenger en djevelens advokat

«Hva i all verden skjedde nå?» Dette spørsmålet fór gjennom hodet på journalister og politiske kommentatorer morgenen 9.november. Stikk i strid med meningsmålinger, prognoser og politiske analyser, var Trump blitt valgt til president. Hvordan kunne de unngå å se at det kunne skje? Og kan pressen i Norge lære noe av dette?

Visjon Norge og vakker tro

Dypest sett er den såkalte Visjon Norge-familien drevet av en opplevelse av at troen på Jesus er noe vakkert, noe som flere må få oppleve.

Ukas ros til VG

– Det gledelig at VG har skrevet flere ulike saker og publisert debattinnlegg som berører tro, religion og livssyn sier Jarle Haugland.

Et møte ved Kristi kors

Det er vondt å se hvordan situasjonen rundt Visjon Norge har utviklet seg i etterkant av programmet «Pengepredikanten». Finnes det en god vei ut av krisen? 

Visjon Norge og NRK Brennpunkt

Følgende er en uttalelse fra styreleder og daglig leder i etterkant av NRK Brennpunkts dokumentar «Pengepredikanten», om Visjon Norges virksomhet.

2016 – en slags oppsummering

Trenger troen forsvares?

«… jeg er overbevist om at hver og en av oss – uansett om vi tror eller ikke tror på en Gud – trenger å tenke igjennom hva vi egentlig mener og tror, innerst inne.» Dette sier en tidligere troende om sin reise bort fra en kristen tro. Og vi trenger å la oss utfordre.

#
$