NRK-sjefen freder TV-gudstjenestene
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har både gått på søndagsskolen og vært pilegrimsvandrer. Hun lover at NRK fortsatt skal sende gudstjenester på TV på søndager.
Av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no
NRKs satsing på ukentlige søndagsgudstjenester har skapt blest i høst med tydelig kritikk fra Human-Etisk Forbund og en påfølgende grundig diskusjon i Kringkastingsrådet.
– Er disse sendingene helt uproblematiske i et stadig mer sekulært samfunn, eller bare en selvsagt del av en stor og sammensatt religiøs helhet der alle mer og mindre skal få sitt?
– Jeg synes diskusjonen i Kringkastingsrådet speiler de diskusjonene vi har internt og blant vårt publikum, sier Fürst Haugen til Kristelig Pressekontor.
– Vi er veldig fornøyd med måten vi har utviklet gudstjenestesendingene på og at flere får tilgang. Med gudstjenesten ikke bare på radio, men også i bilder, kan flere ha glede av den, som for eksempel døve, sier hun og registrerer at publikum setter pris på tilbudet.
– I Kringkastingsrådet gikk det fra å være en diskusjon der noen var opptatt av det skarpe skillet mellom dekning og forkynnelse, til å gli over i noe litt annet. Gudstjenester er jo ikke stoff som blir påtvunget noen. Det går an å velge dette bort, og vi har alltid andre tilbud ved siden av. Det er heller ikke sånn at publikum reagerer på disse sendingene. Vi har fått lite kritikk, sier Fürst Haugen.
Vil ikke endre
Noen tanker om å fjerne søndagsgudstjenestene fra sendeplanen, finnes ikke.
– Jeg synes gudstjenestene gir et fint tilbud. Vi har ingen planer om å endre på det, fastslår kringkastingssjefen.
– Enhver kringkastingssjef skal både bevare og utvikle programinnholdet, står det i NRK-plakaten, og vi forsøker stadig vekk å utvikle tros- og livssynsinnholdet vårt. Jobben er å levere på hele bredden av innhold for å treffe flere brukere bedre og slik at publikum opplever oss som relevant. Et mål er å vise fram mer av det religiøse mangfoldet i Norge, og et godt eksempel på det er vår dekning av id-feiringen. Den har truffet godt, mener hun.
– Men dere gjør ikke alle til lags?
– Det greier vi jo ikke, men oppdraget vi har, er å forvalte fellesskapets ressurser på en så god måte som vi kan.
Første kvinne
Vibeke Fürst Haugen har sittet i sjefsstolen i NRK i over et halvt år. Fra hjørnekontoret øverst i radiohuset har hun god utsikt og oversikt.
– Du er NRKs første kvinnelige kringkastingssjef. Vil dette kunne merkes på NRK?
– Hver kringkastingssjef har jo preget NRK på sin måte, og jeg tenker at min viktigste jobb er å ta NRK inn i fremtiden, så vi utvikler oss som organisasjon og leverer på det oppdraget vi har til enhver tid, sier Fürst Haugen.
Sjefskontoret er under oppussing, og derfor henger ikke hennes mange mannlige forgjengere i glass og ramme på veggen under vår visitt. Andre endringer vil også komme.
– Jeg vil gjøre jobben annerledes og er en annen type leder enn mine forgjengere, men jeg er ikke så opptatt av kjønn. Jeg tenker at kjønnsbalansen er god i NRK og alltid har vært det, sier hun med henvisning til sin egen tid i «Det hvite hus» på Marienlyst. Den startet i 1994 og har gitt henne bred erfaring som programskaper og leder.
Søndagsskole
54-åringen er vokst opp i en Selvaag-landsby i Bærum med en tannlegepappa og en mor som studerte og siden jobbet med human relations.
– Jeg hadde en ganske klassisk 70-tallsoppvekst, og vi var ganske vanlige, mener hun.
– Hva slags forhold har du til tro? Gikk du for eksempel på søndagsskolen som barn?
– Ja, jeg gjorde faktisk det, selv om jeg ikke kommer fra et veldig kristent hjem. Foreldrene mine hadde ulike måter å bruke helgene på og fordelte dem litt mellom seg, sier kringkastingssjefen og beskriver det som å vokse opp i et spenn.
Når moren hadde helgeansvaret, ble Vibeke tatt med på jazzklubb og friteater. Helgen etter gikk turen med far til søndagsskole i Røa kirke og påfølgende tur i marka, med eller uten ski.
– Jeg husker godt fiskene i garnet på søndagsskolekortet, figurene på flanellografen og bibelfortellingene, sier Fürst Haugen med et smil.
Kringkastingssjefen er ikke medlem av noe kirkesamfunn og mener hun er vanskelig å plassere i et mangfoldig troslandskap. Men kirkefremmed er hun ikke.
– Jeg er veldig glad i kirkerom, og jeg bruker dem. For ti år siden gikk jeg pilegrimsleden fra Frankrike til Santiago de Compostela i Spania. Det var en veldig fin opplevelse å vandre i fem uker mer og mindre i stillhet. Det ga rom for refleksjon, sier Fürst Haugen som kjenner seg igjen i en generell norsk trend der færre enn før sier de tror på Gud og kirkens budskap, men mange likevel har en form for tro.
– Jeg har ikke vært veldig opptatt av tro og religion, men mens jeg var student i Frankrike, ville jeg gjerne forstå det som skjedde der på det religiøse feltet. På den tiden var det mye diskusjon rundt forholdet mellom det religiøse og det sekulariserte Frankrike. De debattene opptok meg, og jeg var veldig nysgjerrig. Men jeg kan ikke plassere meg selv trosmessig. Jeg hører ikke veldig hjemme noe sted.
Kristne adventsserier?
Med nesten 30 år bak seg i NRK har kringkastingssjefen ikke bare ledererfaring, men også god greie på programproduksjon.
Hun har ikke én bestemt favoritt fra oppvekstens Barne-TV, men satte pris på bredden, fra Pompel og Pilt til Pippi og Emil. Senere har hun selv vært tungt involvert i å produsere nettopp barneprogrammer og var blant annet redaktør da NRK Super ble etablert i 2007.
Hun var ansvarlig for adventskalenderen Jul i svingen som ble sendt første gang i 2006.
– Noen etterlyser adventsserier med kristent innhold? Er tiden for dette omme i NRK?
– Nei, det vil jeg ikke si, men jeg vil være forsiktig med å konkludere om hva vi vil lage. Vi har hatt noen satsninger på adventsserier, men det er veldig kostbart å lage dem, og derfor lager vi ikke en ny hvert år, men nå produseres Snøfall II som vil bli sendt om et år, sier Fürst Haugen.
Hun understreker at også NRK-serier for barn må ivareta både det mangfoldet av livssyn som finnes i landet og Norges religiøse arv.
FAKTA
Kringkastingssjefen
- Vibeke Fürst Haugen (54) har vært kringkastingssjef siden 17. mars i år.
- Hun er den første kvinnen i denne stillingen gjennom historien og har 11 mannlige NRK-toppledere som forgjengere.
- Fürst Haugen har arbeidet i NRK siden 1995 og har vært redaktør for NRK Super og arbeidet som programutvikler før hun ble direktør for Marienlystdivisjonen i NRK hvor hun ledet 1.000 medarbeidere og hadde overordnet ansvar for NRK-avdelingene sport, underholdning, dokumentar og samfunn, kultur, P3 ung, NRK Super, og Arkiv og research.
I 2015 fikk hun prisen Årets kvinnelige medieleder av Medienettverket for sine evner til å «motivere sine medarbeidere gjennom en løsningsorientert og rosende lederstil» samt at hun «har gjennomført større omstillingsprosesser, samtidig som hun har beholdt utviklingstakten».
HJEMLØS: Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen sliter med å plassere seg selv trosmessig, men er heller ikke kirkefremmed. Foto: Stein Gudvangen, KPK.
Det koster oss 500 kr pr dag å lage denne podkastserien Bibelen på ett år. Kan du være med i et spleiselag for å få dette til? Kanskje du kan gi en spesiell dato i julegave til noen? Gi din gave på Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824 og merk gaven med datoen eller datoene du ønsker å gi.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli fastgiver eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Fikk du med deg dette? Uke 38
I 1. Krønikebok 12:32 står det: “Av Issakars barn kom det menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre”. Vi i Tro & Medier mener det er viktig å være bevisst på hva som rører seg i medielandskapet, og derfor har vi lagd en oversikt over...
Desillusjon og dekonstruksjon
DEKONSTRUKSJON: Når mennesker dekonstruerer troen, tidligere bekjennelser svekkes og menighetsengasjementet avtar, er det ofte i virkeligheten en omvendelse til samtidens sekulære script. Men sannheten består. Skriftene peker på Jesus. De siste dagene har både Dagen...
Banning i NRK Super: – Kan trenge banning for å være troverdig
Onsdag 11. september møttes Kringkastingsrådet for sitt første høstmøte. Der skulle de blant annet behandle henvendelsene som hadde kommet inn til det rådgivende organet. Vi i Tro & Medier la spesielt merke til én av henvendelsene. I den sto det: – Hei. Min datter...