Are Sende Osen er på nytt ute og utforsker trosarenaen i NRKs programserie «På tro og Are», nå som religionsstifter.
I tidligere sesonger har Are besøkt troende for å få innsikt i ulike religioner, men i denne sesongen tar han skjeen i egen hånd. Han synes ikke andre religioner er troverdige, så han starter sin egen religion: «Stjernestøvets søskenbarn». Vi blir med Are mens han oppretter religionen, ser hvilke hindre han møter og hva slags beslutninger han må ta underveis.
Programserien er preget av Are Sende Osens humoristiske undertone, samtidig som han selv uttaler at dette er alvor fra hans side.
«På tro og Are» gir kristne en mulighet til å starte gode trossamtaler rundt middagsbordet, med naboen eller i lunsjen på jobb. Are kan kritiseres for noe av innholdet i serien, men primært bør vi ta imot serien som et spennende utgangspunkt til å snakke om hva vi tror på. Og hvorfor vi tror. Evangeliet står seg i møte med ulike livssyn. Sannheten tåler å bli gjenstand for diskusjon. Slik Paulus brukte avgudene i tempelet til å fortelle om Jesus til folkene på Areopagos, skal vi få ta utgangspunkt i vår tids kulturelle uttrykk dele evangeliet i møte med menneskers lengsel etter «en ukjent Gud» (Apgj 17).
HER ER NOEN SPØRSMÅL TIL FØRSTE EPISODE AV «PÅ TRO OG ARE»:
1. Er det sant at verden går til helvete?
Første episode starter med en situasjonsbeskrivelse der Are påstår at «verden går til helvete». Hva skal man tenke om en slik påstand?
Det finnes statistikker som forteller om positiv utvikling i verden; for eksempel er det færre fattige eller analfabeter i verden. Men samtidig er det ikke vanskelig å få øye på menneskelig ondskap – og en klode som lider. Det er verdt å stoppe litt opp i møte med en slik ondskap. Er denne avgrenset til noen få personer, eller er det kristne budskapet sant, om at vi alle har ondskap i oss? Har jeg tatt valg i livet mitt som forteller at det dårlige, destruktive og onde ligger latent i meg?
2. Hva er løsningen på ondskapen?
Om vi baserer oss på menneskelig innsats for å få bukt med ondskapen, viser vel historien oss at det er et vaklevorent byggverk. Den kristne tro peker på den allmektige Gud som den eneste som kan ta et endelig oppgjør med ondskap, med Jesu død og oppstandelse som der Gud overvant ondskapen og drepte døden. Så er vi mennesker kalt til å gå i Jesu fotspor i «forsoningens tjeneste» (2 Kor 5,18).
Are peker på mennesker som løsningen. Vi peker på Jesus og går i hans fotspor.
3. Er mennesker religiøse skapninger?
«Mennesker er troende, og du kan ikke avskaffe religion», sier ateisten Are. Er det slik det er? Hvorfor er det slik at den store majoriteten i verden tilhører en religion? Det er interessant at Are, etter å ha besøkt så mange ulike religioner og fortsatt står fast som overbevist ateist, kommer med denne påstanden. I tillegg oppretter han en egen religion for å møte denne lengselen på en bedre måte enn hva han synes andre religioner gjør. Forteller det noe om at tro dypest sett handler om hvor vi – ateister og religiøse – plasserer vår tillit? Hvorfor søker vi? Kan det være fordi det egentlig skyldes et rop fra vår Skaper om å komme hjem.
4. Er religioner skadelige?
«Jeg tror at de religionene som er i dag, er til skade for enkeltmennesker og planeten», sier Are i møte med Fylkesmannen. Hvor kan han ha den påstanden fra? Nyhetsbildet viser at menneskers tro er sentral i en rekke konflikter. Og det er ikke tvil om at når noe som stikker så dypt som ens eget livssyn blir utfordret, og det en anser som hellig blir tråkket på, så oppstår det konflikter. Vi kan heller ikke se bort ifra at religion kan være et nyttig maktmiddel å ty til når man ønsker å øke sitt herredømme og mobilisere masser, og at religionen dermed ufrivillig blir et redskap i kriger.
Men er det hele bildet? Langt ifra. Når det gjelder den kristne tro, har den vært drivkraft til store samfunnsendringer. For eksempel har avskaffelse av slaveri, økt forståelse av menneskeverd og likeverd, menneskerettighetene og utvikling av vitenskap sine røtter i kristen tro. I tillegg har enkeltmennesker møtt barmhjertighet, omsorg og tilgivelse gjennom et møte med Jesus. Hvordan kan Bibelens budskap om å elske sin neste som seg selv, være skadelig? Eller budskapet om at vi er skapt i Guds bilde? Eller ordene om at hos Jesus finnes tilgivelse og nytt liv for oss som ikke har klart å holde vår sti ren? Det er verdt å snakke om det vakre i vår tro!
5. Hva er hellig?
Are møter på dette spørsmålet når han skal stifte sin nye religion. Hva er hellig for ham? Han ramser opp ulike punkt som menneskeverd, barns rettigheter, likestilling mellom kjønnene, seksuell toleranse, rettferdig fordeling av godene og kanskje at man ikke skal ta ting så alvorlig. Men hvorfor er nettopp dette hellig? Naturens lov er vel den sterkestes rett, mens flere av Ares verdier handler om ethvert menneskes unike verdi og hensynet til den svake. Hvor kommer forståelsen av noe hellig eller ukrenkelig, fra? Og hva er hellig for oss i dag?
Vi har lenge nok trodd på løgnen om at troen er en privatsak. Nå er det på tide å snakke om tro, midt i vår hverdag. NRKs «På tro og Are» kan hjelpe oss til det.
Ønsker du å gi en gave og bidra til å gjøre Jesus synlig i mediene?
Ved å bli Mediepartner i Tro & Medier eller gi en gave på Vipps til 55256, hjelper du oss til å nå lenger.
Siste innlegg
Blir rommet for kristen tro og tanke større eller mindre?
På flere etiske områder har kristne blitt en minoritet som møtes med sterk skepsis og økende forakt. Dermed er det betimelig å stille spørsmål om hvordan det står til med ytringsrommet for den kristne tro.
Ukas ros går til Fædrelandsvennens dekning av vekkelsen på Vigeland
Denne uka ønsker Tro & Medier å gi Ukas ros til Fædrelandsvennen, for sin flotte artikkel om vekkelse på Vigeland.
Hvordan skal kristne forholde seg til kunstig intelligens?
Det er så nytt, så overveldende, så ukjent og til tider skremmende, at vi kan stå i fare for å lukke øynene og håpe at KI er en forbigående fase. Det er det ikke.
Ukas ros går til Framnes sine Skjermfrie dager
Denne uka ønsker Tro & Medier å gi Ukas ros til Framnes kristne vidaregåande skule for sitt opplegg med skjermfrie dager.
Kjære unge jente
Jeg vil gjerne dele noen tanker med deg som jeg tror opptar deg, og som jeg er overbevist om at du trenger å bli minnet på i den tiden vi lever i.
Den offentlige samtale + kristne = ?
Å «stikke hodet fram» kommer selvsagt med en pris – men hver gang en gjør det, innser en at mange flere deler meningene, men ikke nødvendigvis motet til å si det selv.
Det fine med å være mamma
Vi ønsker å intensjonelt snakke opp det å være mamma, foreldreskap og ekteskap.
