Er sekularisert jul det mest inkluderende?
Av Jarle Haugland
Det var nok flere som hevet øyenbrynene da Fantorangen skulle være med og synge «Du grønne, glitrende tre» på NRKs nasjonale julelystenning. Her var teksten endret slik at den blanke stjernen nå skulle minne oss om «vår jul», og ikke om «vår Gud», slik originalteksten er. På mange måter er ikke dette en stor sak, og til Vårt Land beklager NRK Super endringen. De melder at sangen kommer til å bli brukt på NRKs barnekanal senere i julen, og da med «Gud» på plass igjen.
Mediekommentar
Men det er likevel verdt å stoppe litt opp ved kanalens begrunnelse for å gjøre denne endringen, for den representerer noe som til tider kan fremstå som dypere grunnholdninger i samfunnet. Til Vårt Land sier redaksjonssjef i NRK Super, Cathrine Irgens Nilsen, at intensjonen var «at barn uavhengig av religiøs tilknytning skulle føle seg inkludert» og at ingen skulle føle seg utenfor. Denne argumentasjonen virker å være båret av to premisser:
a) «Alle skal føle seg inkludert i julefeiringen»
Dette er et premiss det er all grunn til å støtte og heie frem. For selv om julen er en kristen høytid, er det også en nasjonal (og global) feiring som inkluderer mennesker fra en rekke livssyn.
b) «Inkluderingen skjer ved å gjøre julehøytiden sekulær»
Dette virker å være den automatiske konsekvensen av at alle skal inkluderes. Og det er her det går galt. For er det virkelig slik at vi klarer å skape en slags «nøytral arena» for julefeiringen, om vi fjerner spor av kristen tro og julebudskapet? Nei, livssynsnøytralitet er en misforståelse, og vi løser ingenting ved å la religiøse høytider fremstå så sekulære som mulig. Det eneste vi oppnår, er å styrke et ateistisk eller et sekulært verdensbilde, der Gud enten ikke finnes eller ikke har noen relevans for tilværelsen.
Vi ser noe av det samme i NRKs egne julekalendere. De forteller fantastiske historier, og verdiene som formidles kan gjenfinnes i det kristne budskapet. Vi skal likevel gå ganske mange år tilbake for å finne spor av Jesus, stall og krybbe. Så er jo ikke «Stjernestøv» ferdig ennå, men foreløpig er dette også en arena rensket for den kristne julen.
Derfor ønsker jeg å utfordre NRK Super på følgende:
- Bidra til å skape et livssynsåpent samfunn
Vi trenger et samfunn der barn kan tro trygt og få innsyn i andre menneskers tro, med senkede skuldre – både hos seg selv, venner, klassekamerater, foreldre og andre. Den beste form for inkludering fra NRK Super er om de bidrar til kunnskap og forståelse mellom barn. Der denne kunnskapen og forståelsen mangler, vil fordommer oppstå. Fordommer avler forakt, som igjen avler hat. Derfor er sekulariteten et lite egnet svar for et godt samfunn, og de religiøse høytidene er glimrende arenaer for å gi innsyn og forståelse i andre barns tro.
- Ta religiøse barn på alvor
Mange barn har en religiøs tro. Men dette er ikke uproblematisk for dem, selv i vårt land. Det kan handle om han som blir mobbet fordi han er kristen, den muslimske jenta som opplever å bli satt sammen med terroristen fra nyhetsbildet eller den jødiske gutten som opplever hets for sin tro eller at «jøde» er et skjellsord i skolegården. NRK Super kan være – og til tider er de – en stemme for religiøse barns rett til å tro fritt.
Ikke minst ønsker jeg å se gode rollemodeller som kristne, muslimer og andre kan kjenne seg igjen i. Derfor stiller jeg spørsmål ved om det er klokt av NRK å sende den danske julekalenderen «Tidsreisen». Her er den eneste kristne karakteren læreren Ragner. Da serien kom ut i 2014, omtalte prest og politiker Pernille Vigsø Bagge i en kommentar i Kristeligt Dagblad denne kristne læreren som «klam, grim, nedladende, indsmigrende, manipulerende, magtsyg og fotograferet med næsen i sky i alle scener». Tenker NRK Super at dette er en rollemodell som inkluderer kristne barn, ikke minst dem som går i frikirkelige sammenhenger, slik Ragner gjør?
NRK Super har en forpliktelse i NRK-plakaten til å «gjenspeile landets religiøse arv». Det gjør man best om man fremstiller religionene på en måte som skaper gjenkjennelse hos barna som tror, ikke ved å formidle stereotypier som gir næring til fordommer.
- Ta landets historie og verdier på alvor
Vi kan ikke forstå vår historie og våre verdier uten å kjenne til den kristne troen. Vi kommer fra et sted. Vår historie har formet oss. Og verdier som er viktige for oss, har noen røtter. Det er historier som er felles for vår kultur. Slik sett, må vi ta på alvor at kristendommen står i en spesiell stilling i vårt samfunn. Dette handler ikke om å forsøke å tilegne seg en «monopol-posisjon» for den kristne troen, men om å ta på alvor hvem vi er og hvor vi kommer fra.
Derfor håper jeg at resten av julen på NRK Super – og neste julekalender fra kanalen – også klarer å bringe inn historien om Jesus i stallen, engler som sang om fred på jord og mennesker fra ulike samfunnslag og kulturer som samlet seg rundt krybben i tilbedelse av himmelens konge som var født.
Det er grensesprengende!
Kommentaren kan fritt benyttes med kildehenvisning.
Sammen gjør vi Jesus synlig i mediene.
Bli Mediepartner eller støtt oss gjerne med en gave. Vipps 55256 eller kontonummer 3000.14.66824.
Ukas ros går til Kitty Theobald Gjerland
Kitty Theobald Gjerland (16) vil vekke opp sløve foreldre til å se sosiale medier-virkeligheten til unge i dag.
Kompani Lauritzen foreldretips
Har vi foreldre, og kanskje spesielt oss mødre, vegring for å tåle ubehag i møte med barneoppdragelse? Og hva kan vi lære av Kompani Lauritzen?
Hvorfor gjøre Jesus synlig i mediene om livet ikke har to utganger?
Prost Ingeborg Sommer vil begrave forkynnelsen om at livet har to utganger, frelse eller fortapelse, sier hun i Vårt Land. Det er ikke vanskelig å se det sympatiske og håpefulle i det. Vi tilhører en Gud som «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets...